Det gikk friskt for seg da politikerne mottok underskriftene for demokratisk valgt ledelse ved universiteter og høyskoler.
ga-stortinget-klar-beskjed

Marianne Aasen (Ap), Tone Merete Sønsterud (Ap) og Norunn Tveiten Benestad (H) stilte fra Kuf-komiteen.

Fakta

  • Den normale styringsmodellen etter universitets- og høgskoleloven er valgt rektor, som også er styreleder.
  • Stadig flere institusjoner har i dag tilsatt rektor, og Kunnskapsdepartementet peker da ut ekstern styreleder.
  • Regjeringen har i strukturmeldingen foreslått at tilsatt ledelse skal være hovedmodell.

– Valgt ledelse ved universitetene har fungert bra i 800 år, og det kan være den største forandringen vi har hatt på universitetet siden 1943, og det vil jeg nødig ha en gjentakelse av.

Det ble tilløp til høylytt diskusjon da aktivistene bak rektoroppropet troppet opp på Stortinget tirsdag. Professor Kristian Gundersen var en av de som engasjerte seg i diskusjonen med stortingsrepresentantene som stilte opp for å ta imot de vel over 2600 underskriftene til støtte for for fortsatt valgt ledelse ved landets universiteter og høyskoler. Aksjonistene som representerte studenter og ansatte i universitets- og høyskolesektoren møtte representanter fra Høyre og Arbeiderpartiet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Kuf).

Les oppropet her.

– Jeg kan si på vegne av Arbeiderpartiet at det fortsatt kommer til å være sånn at styrene bestemmer. Flertallet i styrene er valgt av dere som er her. Samtidig mener jeg det er mange gode argumenter for å ha en ansatt rektor, sa Marianne Aasen (Ap).

– Det er ganske store, krevende institusjoner som skal levere på et mye bredere samfunnsoppdrag enn da universitetene ble til på 1800-tallet. Når valg blir gjennomført kan det være vanskelig å få folk til å stille, og få til prosesser som er gode nok. Jeg mener vi i hvert fall må sørge for å velge mellom alle aktuelle kandidater, også eksterne kandidater, sa Aasen.

– Fungerer i amerikansk næringsliv

­­­– I dette er vi veldig på linje med Arbeiderpartiet. Jeg vil også nevne at mange av institusjonene nå skal inn i en ny omstillingsprosess med sammenslåinger av flere institusjoner. Da er det en utfordring å få frem gode kandidater også fra de små institusjonene, til å være med i konkurransen om rektoratet og bli vurdert på linje med de andre, sa Høyres Norunn Tveiten Benestad.

– Jeg er også opptatt av den dobbeltrollen en valgt rektor har, som leder av institusjonen og som styreleder, la hun til og fikk raskt svar fra professor Gundersen.

Les også: – De vet ikke hva de gjør

– Det er de samme argumentene som kommer frem igjen og igjen, og som er tilbakevist. Det ene er at det skal være så rart å ha en arbeidende styreformann, men det har altså hele det amerikanske næringsliv – i verdens mest kapitalistiske land, siden vi nå snakker med Høyre – og det fungerer aldeles utmerket. Det andre er argumentet om at man får så veldig mange flere kandidater når man ansetter enn når man velger. Det er uriktig. Vi har sett på ledervalg ved universitetet. Det er ikke flere kandidater som blir innstilt ved søknader enn når vi velger. Og hvis man snakker om dårlig valgdeltakelse, er det gjerne ved gjenvalg, og man fører heller ikke en full ansettelsesprosess ved fornyelse av et åremål, sa Gundersen.

Det har vært veldig stille – det er ikke i nærheten av engasjementet rundt denne saken som rundt politireformen.

Lite engasjement rund strukturmeldingen

Han ble fulgt av hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, Kristian Mollestad, som viste til situasjonen ved NTNU i disse dager.

– Universitetet i Tromsø har gjennomført to større fusjoner med valgt ledelse. NTNU gjennomfører en fusjon nå med tilsatt ledelse. Hvis dere leser den siste undersøkelsen til Tekna, som er veldig samsvarende med tidligere undersøkelse fra Forskerforbundet, er det nå 47 prosent av de ansatte som ikke har tillit til ledelsen ved NTNU. Det vil jeg mene er et tankekors, sa Mollestad.

De oppmøtte politikerne ga klart uttrykk for at de satte pris på engasjementet i saken, men avviste samtidig at de ville la seg påvirke.

– Det finnes gode argumenter for ordningen som er, men vi må veie ulike forhold opp mot hverandre, og det har partiene gjort, sa Marianne Aasen. Til Forskerforum utdyper hun at det er lite å gjøre med saken nå. Torsdag 4. juni avleverer Kuf-komiteen sin innstilling om stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning, som dette forslaget er en del av. Den endelige stortingsbehandlingen med vedtak er satt til 12. juni. 

– Jeg er veldig glad for at det er engasjement rundt denne stortingsmeldingen. Det har vært veldig stille – det er ikke i nærheten av engasjementet rundt denne saken som rundt politireformen, for eksempel. Jeg er ikke veldig overrasket over reaksjonene, jeg syns det er veldig fint og bra at de så raskt samler sammen underskrifter og kommer til oss med det. Det er veldig bra.

– Lar du deg påvirke?

– Vi har i realiteten avgitt vår innstilling, og jeg kommer ikke til å endre standpunkt i dag på grunn av dette. Meldingen ble lagt frem før påske, og det gikk mange uker før denne diskusjonen ble dratt ordentlig i gang. De kom i siste runde.

For sent ute

En av initiativtakerne bak aksjonen er historieprofessor Knut Kjeldstadli. Han håper fortsatt på at Stortinget skal la seg påvirke.

– Vi håper at tyngden av argumenter, tyngden av underskriftene og ikke minst tyngden av støtten fra fagbevegelsen – LO, Fagforbundet, NTL, Unio, med sine topplederes signaturer, gjør at de lytter, sier han til Forskerforum.

Det er nok for sent, sier Aasen.

– Hvis de virkelig skulle påvirke er de litt sent ute. Det kunne de som underviser på statsvitenskap fortalt dem. Men likevel mener jeg alvor i at jeg setter pris på engasjementet, og jeg håper det kan knyttes engasjement til en del av de andre elementene i meldingen. Sektoren har mange samfunnsoppdrag, men nå er det veldig fokus på verdensledende miljøer. Arbeiderpartiet er bekymret for at de andre oppdragene kommer i skyggen.

– Er valgt rektor blitt en symbolsak som egentlig ikke er så viktig, mener du?

– Den er veldig konkret, fordi du kan si ja eller nei. De andre tingene er mer komplekse, så det er nok mer naturlig at du får en sånn mobilisering rundt et sånt standpunkt.