Rusforskningen er blant fagfeltene som kan bli rammet av budsjettkutt.

Ledelsen ved Folkehelseinstituttet har beregnet og vedtatt et behov for nedbemanning av 120-150 årsverk, skiver Dagsavisen. Det følger at kutt i regjeringens budsjetter til FHI. I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet skriver direktør Camilla Stoltenberg at instituttet har «et innsparingsbehov på circa 90 millioner kroner for 2017 og 2018.

Ostehøvelkutt

Nøyaktig hvem som kan risikere å bli vist utgangsdøren er så langt ikke klart, men det foreligger nå et forslag til hvor nedbemanningen trolig vil bli gjennomført, skriver Dagsavisen.

– Utkastet viser at det er veldig lite av våre oppgaver som er skjermet mot kutt. Nesten all vår virksomhet, cirka 75 prosent av den, har havnet i kategorien «redusere omfang/effektivisering». I praksis kan det bety ostehøvelkutt, sier Marc Gayorfar, lokallagsleder i Norsk Tjenestemannslag.

– Når nedbemanningsbehovet er så stort som det er, blir selv et ostehøvelkutt et dramatisk kutt på de fleste områder, sier han.

Rammer faste forskerstillinger

Blant annet rusfeltet står i fare for å bli kuttet. Det er særlig utsatt fordi det dekkes av FHIs interne budsjetter. Et ostehøvelkutt der kan dermed få større konsekvenser enn andre steder. Omfanget av rusforskningen og det forebyggende rusarbeidet kan derfor bli skadelidende i stor grad, tror Gayorfar.

– Mens vi i mange andre forskningsmiljøer ved instituttet har en stor prosentvis andel forskningsfinansierte stillinger, finnes det kun faste forskerstillinger på rusfeltet.

Også andre, slik som kommunene, Mattilsynet, Miljødirektoratet og Helsedirektoratet, kan bli skadelidende på grunn av kuttene i FHI. Gayorfar er urolig for konsekvensene.

– Hva skjer når vår kunnskapsstøtte til kommunene svekkes? Eller når kunnskapsstøtten til Mattilsynet blir dårligere og samfunnet får dårligere matsikkerhetsberedskap, spør han.