Publisert 19. august 2014 kl. 13:52
– Det grepet vi nå gjør skal styrke norsk landbruksforskning sin konkurransekraft, sier Sylvi Listhaug i en pressemelding.
– På grunnlag av rapporten fra 2012 bestemte den forrige regjeringen seg for nettopp ikke å gjøre noe med instituttstrukturen, men heller utdype samarbeidet mellom instituttene. Det ble konkludert at en fusjon fort kunne koste mer enn den smakte. Sånn sett må en kalle dette vedtaket for overraskende.
Det sier lokallagsleder i Forskerforbundet ved Norsk institutt for skog og landskap Sebastian Eiter.
Rett før sommerferien fikk Skog og landskap, Bioforsk og Norsk institutt for landbruksforskning (Nilf) beskjed fra statsråd Sylvi Listhaug om at de skulle bli ett institutt. Det strider mot konklusjonen til analysebyråene Damvad og Menon, som for to år siden konkluderte med at det var knyttet stor usikkerhet til gevinsten ved en eventuell sammenslåing av de tre forskningsinstituttene.
– Betydelig usikkerhet
Rapporten vurderte både en «alliansemodell» og «fusjonsmodell» opp mot dagens situasjon. Selv om Damvad og Menon mente det var gevinster å hente administrativt, konkluderte de med å la forslaget om fusjon ligge.
«De faglige gevinstene vurderes som begrensede, som følge av små synergier», konkluderte analysebyråene, og skriver videre i rapporten: «Tar man hensyn til den betydelige usikkerheten som ligger i forutsetningen om rasjonelle valg og valg av god ledelse, tilsier det at i hvert fall fusjonsmodellen kan gi et samfunnsøkonomisk tap i forhold til dagens organisering.»
– Det kan virke som om den nye regjeringen enten kjører full risiko eller tolker rapporten annerledes enn den forrige regjeringen, sier Sebastian Eiter ved Skog og landskap. Han får støtte av Forskerforbundets lokallagsleder ved Bioforsk som er det største av de tre instituttene.
– Rapporten konkluderte med at det var relativt lite overlapp mellom instituttene, så det var ikke mye å hente på å slå sammen med tanke på faglig dobbeltarbeid. Konklusjonen i utredningene har vi lest som at det ikke nødvendigvis var naturlig å tenke på en sammenslåing, sier Håkon Borch ved Bioforsk.
Kunnskapsbehov i landbrukssektoren
Når Forskerforum spør Landbruks- og matdepartmentet om begrunnelsen for fusjonen, svarer departementet at rapporten fra Damvad ikke ga gode nok argumenter for å la være.
– Nevnte rapport gir ingen entydig eller tungtveiende konklusjon vedrørende samfunnsøkonomi knyttet til en fusjon, men belyser ulike sider ved et slikt strukturelt grep, svarer Svein Knutsen, seniorrådgiver i Avdeling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk i LMD.
– Vedtak om beslutningen er gjort etter en helhetsvurdering av status, utfordringer og muligheter for de tre instituttene, og med utgangspunkt i kunnskapsbehov i landbruks- og matsektoren, skriver han i en e-post til Forskerforum.
Videre viser departementet til Forskingsrådets strategi for instituttsektoren 2014-2018.
– Her går det frem at mange av forskningsinstituttene i Norge er relativt små, sårbare og i liten grad har infrastruktur og støttefunksjoner som er nødvendige for å delta i konkurransen om forskningsmidler, skriver Knutsen.
Det går imidlertid ikke frem av Forskningsrådets strategi hvilke forskningsinstitutter som er sårbare, og heller ikke om det gjelder instituttene i landbrukssektoren.
– Kostnadene veies opp
Når det nye fusjonerte forskningsinstituttet blir opprettet 1. juli i 2015 blir det med en felles administrasjon på Ås i Akershus. Instituttet vil fortsatt ha avdelinger rundt om i landet, men strukturen skal også gjennomgås i tiden frem til juli neste år.
– Regjeringen mener det er muligheter for en mer effektiv drift, tettere faglig integrering på tvers av fagområder og høyere konkurranseevne blant Bioforsk, Skog og landskap og Nilf. Videre har de overlappende funksjoner innenfor administrasjon, ledelse og drift. Bygg, laboratorier og utstyr må og kan utnyttes mer effektivt enn i dag, sier Knutsen i LMD.
I Bioforsk tror Håkon Borch at det kan bli en krevende tid fremover, men også at resultatet av fusjonen vil ende i pluss.
– Det er klart det kan bli gnisninger knyttet til en sånn prosess. Det kan føre til uenigheter, støy og at ting tar tid. Men det er forbigående. Jeg tror de positive konsekvensene vil veie opp for kostnadene ved å få det til, sier Borch.
Også ved Skog og landskap regner Forskerforbundet med at det fusjonen skal gå bra.
– Vi ble ikke spurt i forveien men forholder oss til det som er blitt avgjort og er fast bestemt på å gjøre det beste ut av det. Det er helt sikkert muligheter for å få visse forbedringer fra i dag, og det er disse mulighetene vi ønsker å fokusere på i tiden fremover. Vi er innstilt på at det blir mye arbeid.
Vil beholde frihet
Det største instituttet i den nye konstellasjonen er Bioforsk som er en betydelig markedsaktør innen oppdragsforskning. Sammen med de to nye instituttene blir den fusjonerte institusjonen Norges tredje største forskningsinstitutt. Eiter håper den nye institusjonen ikke automatisk adopterer det største instituttets praksis, men velger det beste fra hver av institusjonene.
– Jeg ser det som veldig viktig at vi klarer å lage en «best of» av disse tre instituttene. Vi må gå inn i hvert enkelt område og se hva som fungerer, og så må vi tørre å velge de gode felles løsningene uansett hvilke institutt de kommer fra.
Borch ved Bioforsk tror også de ulike instituttene vil kunne oppleve fusjonen ulikt, og at det kan være krevende for de mindre instituttene.
– Av de tre instituttene henter Bioforsk mer ut av et kompetansemarked enn omsetningen til de to andre instituttene til sammen. Vi er allerede i dag en stor markedsaktør. For Bioforsk er det derfor viktig at det nye instituttet får så stor frihet at det fortsatt kan fungere godt i et oppdragsmarked. Utfordringene på dette området kan nok bli større for Nilf og Skog og landskap, sier han.
