Publisert 14. september 2017 kl. 01:17
Forskerforum har skrevet flere saker om radikalt bokmål i akademia. Til språkforsker Irmelin Kjelaas skrev redaksjonen i et tidsskrift at de hadde «stusset» på at hun blant annet mye brukte mye a-endinger i forskningsartikkelen sin.
Les kommentaren hennes her: De sier vulgært, jeg sier talemålsnært
Selv om brukere av moderat bokmål synes å dominere i akademia, er det andre enn Irmelin Kjelaas som velger radikalt bokmål. Monica Bjerklund leverte nylig avhandlingen sin om informasjon i sosialtjenesten ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU:
– Jeg bruker a-endinger konsekvent i avhandlingen. Det skyldes at jeg er fra Finnmark, og at a-endingene ligger nærmere mitt talespråk.
Bjerklund er også førstelektor i sosialpedagogikk ved Dronning Mauds Minne høgskole. Hun opplever radikalt bokmål som frigjørende.
– Verken nynorsk eller bokmål gjenspeiler dialekten min fullt ut, og derfor er det viktig for meg å utnytte de mulighetene norsk rettskriving gir til likevel å bruke dialekten også i akademisk sammenheng, sier hun.
– For meg handler dette i tillegg om stolthet over egen arbeiderklassebakgrunn.
– Hva vil kommisjonen si?
Men Bjerklund er usikker på hvordan kommisjonen vil reagere på språket, siden dette ikke er den vanligste formen i akademiske fagtekster.
– Selvsagt er jeg litt bekymret for hva kommisjonen vil tenke. Men korrekturleseren min har støttet meg på at kvaliteten i en vitenskapelig avhandling ikke svekkes av å skrive radikalt bokmål, sier hun.
Les også: Språkrådet: – Slett ikke uakademisk å skrive med a-endinger
Bjerklund mener måten hun skriver på, lettere kan nå publikum utenfor akademia.
– Jeg skriver innenfor praktisk profesjonsforskning, og opplever at det å benytte radikalt bokmål utgjør en folkeliggjøring av forskningen. Jeg ønsker at både brukere og sosialarbeidere skal forstå og identifisere seg med språket i avhandlingen, sier Bjerklund.
Grunn til bekymring
Har Bjerklund grunn til å være bekymret for kommisjonen? Vi spurte språkviter Eli Anne Eiesland.
– Hvilke språkformer studenter og ansatte i akademia velger, og hvordan disse språkformene mottas, finnes det så vidt jeg vet ikke undersøkelser på, sier førsteamanuensis Eiesland ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Men undersøkelser av språkbruk i skolen kan ha overføringsverdi til akademia, opplyser hun. Blant annet kjenner hverken elever eller lærere her godt nok til valgfriheten i bokmål.
– Én studie viser at det kan være risikabelt å bruke valgfrie former til norskeksamen i grunnskolen og på videregående. Sensorene rettet former som er tillatte i bokmålsnormen, og det gikk ut over karakteren, sier Eiesland.
– Det kan føre til at elevene sikrer seg og velger de vanligste formene for ikke å få dårligere karakter.
Les også: – Jeg skriver på norsk med høye ambisjoner
Bruker du radikalt bokmål i skolen risikerer du dessuten fortsatt å bli tillagt visse karakteristikker.
– En undersøkelse fra en ungdomsskole på slutten av 1990-årene viste at elevene forbandt språkformen med lavere sosial status og moderat bokmål med høy status. Også andre negative karakteristikker ble tildelt dem som skrev tekster med radikalt bokmål, sier hun.
Teglstein, ikke teglsten
Historiker Ragnhild Hutchison har lignende erfaringer som Kjelaas, men har fått beskjed om at hun skriver for konservativt bokmål.
Ragnhild Hutchison
– Jeg både snakker og skriver ganske konservativt bokmål og har opplevd å bli rettet på nettopp fordi jeg skriver for konservativt. Så min erfaring er at tidsskriftene har en norm de vil jeg skal tilpasse meg, sier Hutchison, forsker ved Universitetet i Oslo.
Hun ble blant annet bedt om å endre «teglsten» til «teglstein» i en artikkel og forteller om mange røde streker når et manus har vært til gjennomlesing i en redaksjon.
– Men jeg aksepterer å bli rettet på og ønsker ikke å ta noen kamp på det. Likevel støtter jeg dem som mener at akademia må vise fram språklig mangfold, så lenge vi forstår hverandre, sier Hutchison.
Endring tar tid
Å endre på språkvaner er en møysommelig prosess, mener språkviter Leiv Inge Aa ved NTNU. Dersom akademia skal bli mer åpen for språklig mangfold, er det særlig blant morgendagens lærere man må starte, mener han.
– Jeg utdanner lærerstudenter, og det er et mål at dette blir tatt inn i skolen nå i større grad enn de selv opplevde da de var elever, sier han.
Les også: Det er ikke deg det er noe galt med. Forskningsartikler har blitt vanskeligere å lese.
Aa leder også Fagrådet for normering og språkobservasjon i Språkrådet. De fatter vedtak om hvilke former det er lov å bruke i bokmål og nynorsk. Rådet ønsker å bevisstgjøre utdanningsinstitusjonene mer.
– Vi må få en økt bevissthet om de språkhistoriske forholdene våre, som gjør at vi har de mulighetene vi har, sier Aa.
Les også:
