Her dissekerer Norges første kvinnelige professor en katt

I 1912, ett år før norske kvinner fikk stemmerett,  ble Kristine Bonnevie utnevnt til professor i zoologi ved Det Kongelige Fredriks Universitet,  som nå heter Universitetet i Oslo. En barrière var brutt. Hun var nemlig den første kvinnen som fikk denne tittelen i Norge.

Embetsmennene var motvillige til å slippe kvinner til i samfunnslivet. Men tross datidens oppfatninger om at realfag egner seg best for menn, var det før 1930 kun innen disse fagene at kvinner fikk vitenskapelige stillinger ved universitetet.

I dag, på den internasjonale kvinnedagen, åpner Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo en fotoutstilling om kvinnelige realfagspionérer ved universitetet. Nedenfor kan du se flere bilder fra utstillingen.

Alle kvinnene som fikk vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Oslo frem til 1930 jobbet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Anne Vaalund ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie skriver i Uniforum at en vesentlig årsak til dette nok var at dette var fag med laboratorieforskning, laboratorieundervisning og feltkurs som alle krevde mye arbeidskraft.

Les også: Er ikke kvinner gode nok til å få penger fra Forskningsrådets Toppforsk-satsning? 

bonnevie
Kristine Bonnevie haler i land en båt ved den biologiske stasjonen i Drøbak. Foto: Per Høst/Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Kristine Bonnevie ble også det første kvinnelige medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi. Senere stiftet hun Kvinnelige Akademikeres Landsforbund. Hun var en sentral person i celledelings- og kromosomforskningens grunnleggende periode, og hun markerte seg sterkt både nasjonalt og internasjonalt innenfor marinbiologi, kromosomforskning og som grunnlegger av Institutt for arvelighet.

Her er flere bilder fra utstillingen:

Ellen Gleditsch

EllenGleditsch_MUV_19509
Foto: Ukjent/ Museum for universitets- og vitenskapshistorie

EllenGleditsch_MUV_19496Ellen Gleditsch (1879-1968) studerte radioaktivitet hos Marie Curie i Paris og ble Norges første autoritet innen dette feltet. Hun ble Norges andre kvinnelige professor i 1929, og ble leder for avdeling for uorganisk kjemi. Gruppebildet øverst er fra en konferanse i Wien i 1928. Gleditsch står midt i bildet over på første rekke med lys, rutete kjole. Bildet til venstre fra rundt år 1903. Hun hadde da tatt apotekereksamen med beste karakter.

 

 

Thekla Resvoll

TheklaResvoll_MUV_23595
Ekteparet Andreas Holmsen og Thekla Resvoll sitter på stein i turklær på dette studiobildet med fjellkulisser fra 1896. Bildet ble tatt i Skien etter en tur i Telemark. Dette er første kjente fotografi av en norsk kvinne i bukser uten skjørt over. Foto: Marie Rosenland/Museum for universitets- og vitenskapshistorie

 

Hele Thekla Resvolls yrkeskarriere var som amanuensis ved Botanisk laboratorium fra 1902 til 1936.

Mens mange kvinner som satset på akademia valgte vekk ekteskap og barn, giftet Thekla seg allerede i studietiden. Hun var universitetets første kvinne i vitenskapelig stilling som fikk barn.

Thekla og ektemannen Andreas må ha vært glade i fotografier. Som forlovet par gikk de til fotograf for å avbildes med skiutstyr, studenterluer og Theklas selvkomponerte buksedress, skriver Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved UiO på sine nettsider.

Thekla Resvoll har i stor grad bidratt til vår kunnskap om fjellplantenes utvikling og tilpasninger til de ekstreme forhold de lever under.

TheklaResvoll_MUV_4044
Deltakere på ekskursjon oppstilt foran båthus. Fra venstre: Trygve Braarud, Kristian Horn, Karen Ringdal Gaarder, Erling Christophersen, Thekla Resvoll, Karen Breien, Georg Hygen, Th. Tvedt. Foto: Ukjent/Museum for universitets- og vitenskapshistorie
MimiJohnson_MUV_20030
Mimi Johnson i midten. Foto: Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

Mimi Johnson 

Wilhelmine (Mimi) Johnson (1890–1980) var vår første kvinnelige geolog på museum, i laboratorier og på kartleggingsoppdrag. Hun søkte seg til en mannsbastion da hun valgte studium bergstudiet i 1907. Hun var eneste kvinne, og yngst med sine 17 år. Og bergstudiets fire måneder lange gruvepraksis ble litt av et kultursjokk:

”Du milde, hva de bante og svor, og hva de sa! Råbarkede karer var det, men snille – og så måtte de jo erte litt. De skremte vettet av meg”, fortalte hun ifølge Museum for universitetets vitenskapshistorie ved UiO. I 1917 ble Johnson konservator ved Geologisk museum på Tøyen, men brøt med geologien for å starte å starte på legestudier i 1930. Hun hadde egen legepraksis til 1975.

Hanna Resvoll-Holmsen

HannaResvollHolmsen_MUV_19903
Hanna Resvoll-Holmsen på Svalbard i 1907, som deltaker i fyrsten av Monacos ekspedisjon. Foto: Hanna Resvoll-Holmsen/Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Hanna Resvoll-Holmsen (1973-1943) var en av Norges første plantesosiologer. Hun var naturfagslærer en tid, men bestemte seg for å studere, selv om hun nærmet seg 30 år, og tok hovedfag i botanikk ved Universitetet i Oslo. I 1907 fikk hun innpass på en Svalbardekspedisjon, som var støttet av fyrsten av Monacco. Sommeren 1907 tilbrakte alene på Svalbard med gevær og kamera, plantepresse og botaniserkasse.

Resvoll-Holmsen var dosent i plantegeografi ved Universitetet i Oslo i årene 1921 til 1938. Hun utga en rekke arbeider om norsk plantegeografi.

Hanna Resvoll-Holmsen i en blomstereng. Foto: Ukjent
Hanna Resvoll-Holmsen i en blomstereng. Foto: Ukjent/Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

Utstillingen åpner i dag klokken 15.15. Les mer om arrangementet her. 

Kilder: Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved UiO, Store norske leksikon, Wikipedia. 

Les også:

– Kvinner avskrives lettere som uaktuelle for en stilling