Her er regjeringens plan for forskning og høyere utdanning
LUKK

Her er regjeringens plan for forskning og høyere utdanning

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 14. januar 2014 kl. 10:20

Nytt finansieringsutvalg, stortingsmelding om struktur i høyere utdanning og verdensledende forskningsmiljøer, står på kunnskapsministerens arbeidsplan.

Fakta
<

– Noe har gått feil vei siden kvalitetsreformen, konkluderte Torbjørn Røe Isaksen i sin tale til universitets- og høyskolesektoren på årets Kontaktkonferanse i Oslo. Konferansen er et årlig møtepunkt mellom regjeringen og landets forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner.

– Det er store variasjoner mellom lærestedene. Da er det grunn til å spørre om vi tar tilstrekkelig tak i det vi erkjenner at ikke holder mål. Skal vi bli bedre må vi starte med å innrømme hva som skal tas tak i, og så våge å gjøre noe med det, sa Isaksen til universitets- og høyskolelederne.

Syv punkter for høyere kvalitet

Kunnskapsministeren la vekt på at regjeringen vil heve kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, og presenterte Solberg-regjeringens "syvpunktsplan for høyere kvalitet":

  1. Innføre langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
  2. Utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer.
  3. Plan for å lykkes i EUs forskningsprogram Horisont 2020.
  4. Vurdere rammene for ivaretakelse av vitenskapelig ansatte.
  5. Satse på lærerutdanningene.
  6. Nedsette nytt utvalg for å gjennomgå finansieringssystemet.
  7. Stortingsmelding om strukturen i universitet og høyskolesektoren.

Vil redusere antall institusjoner

Noe av det mest oppsiktsvekkende for de fremmøtte, var kanskje kunnskapsministerens utlegning om strukturen i universitets- og høyskolesektoren. Han la ikke skjul på at han ønsker en reduksjon i antall institusjoner i sektoren, men vil avvente stortingsmeldingen om institusjonsstrukturen, som skal legges frem våren 2015.

Jeg tror det er sannsynlig at vi bør redusere antall institusjoner.

Isaksen viste til Stjernøutvalgets anbefaling om å slå sammen alle universiteter og høyskoler til 8-10 institusjoner, og den rødgrønne regjeringens frivillighetslinje gjennom SAK-politikken (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon).

– SAK-arbeidet har vært godt, men potensialet til frivillig samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon ser ut til å være uttømt. Jeg mener diagnosen til Stjernøutvalget fortsatt gjelder. Vi sprer institusjonene for tynt utover. Institusjonene legger strategier for å konkurrere mot hverandre, i stedet for å samarbeide, sa Isaksen.

Støtter sammenslåinger

Han understrekte imidlertid at regjeringen ikke skal sette seg ned og bestemme antallet utdanningsinstitusjoner vi skal ha i Norge.

– Vi skal ikke begynne med å tegne opp kartet eller tenke på et tall. Vi skal begynne med den veldig klare tanken at det er kvalitetsmål som skal legge føringene for strukturen, sa Isaksen som også ga uttrykk for at antallet institusjoner bør reduseres.

– Jeg tror det er sannsynlig at en av konklusjonene blir at vi bør redusere antall institusjoner. Det må ikke nødvendigvis bety at vi reduserer antall studiesteder. Jeg vil legge stor vekt på prosesser forankret i institusjonene selv. Frem til det er behandlet, vil vi støtte prosesser for sammenslåinger, sa han.