Av Ragnhild Fjellro
Publisert 9. mars 2018 kl. 13:00
Begrepet hjernetrening har på få år «gått fra å være politisk ukorrekt til å bli et av de heteste temaene i hjerneforskningen». Det fastslår hjerneforsker, lege og førstelektor ved Universitetet i Oslo, Kaja Nordengen, som også er forfatter av «Hjernen er stjernen» (2016).
Hjernetrening vil «opplyse, motivere og engasjere» ved å gi praktiske øvelser og oppgaver som kan bedre hukommelsen og gjøre oss mer motstandsdyktige mot demens. Den når ikke helt disse målene.
Boka består av åtte kapitler, i tillegg til en kort introduksjon og et takke-kapittel til sist. Det første kapitlet har mest substans, i kraft av å gi noe faglig bakgrunn for betydningen av hjernetrening. Her understrekes det at hjernetreningen først har effekt når den blir en del av vår livsstil, og at man må trene spesifikt. Det vil si at på samme måte som det å trene styrke i leggmuskler ikke styrker kondisjonen i fysisk trening, er også hjernetreningen spesifikk.
De neste kapitlene presenterer ulike former for hjernetrening. Først ut er hukommelsestrening, der du lærer at du bør øve på å huske navn og lange nummer, blant annet ved å knytte det til visuelt minne og steder, og intelligenstrening, som i bunn og grunn er IQ-testing. Videre får leseren et hjernetreningsprogram som gir tretti kortfattede tips som å handle uten handleliste, løse gåter eller lære ord på fremmede språk. I det neste kapitlet lærer du å spille sjakk av Hans Olav Lahlum, i en form som minner mest om sjakk-spaltene i papiravisene. De neste kapitlene er rene opplistinger av oppgaver innen talltrening, visuell og logisk trening og til sist en hjernequiz. Her inkluderes korte fasiter, som gir oss rett svar, men de mer matematiske begrunnelsene for svarene er begrensede og stikkordspregede.
For en leser som er ute etter å engasjeres og aktiveres gjennom konkrete, enkle og ganske opplagte øvelser for hjernetrening, fungerer nok boken fint.
For en leser som er ute etter å engasjeres og aktiveres gjennom konkrete, enkle og ganske opplagte øvelser for hjernetrening, fungerer nok boken fint. For en leser som ønsker å bli mer opplyst, motivert og engasjert gjennom populærvitenskapelig kunnskapsformidling om hjernen, hjerneforskning og mer faglig og historisk fundert bakgrunn for de mulige effektene hjernetrening kan gi, har den derimot betydelige svakheter. Den ser ikke ut til å komme med noe særlig ny kunnskap om hjernen, som ikke allerede er beskrevet i «Hjernen er stjernen». Ei heller er de enkelte øvelsene i særlig grad drøftet eller begrunnet i fagkunnskap om hjernen. Det er litt underlig, siden noe av utgangspunktet for boken er at hjernetrening har vært politisk ukorrekt, fram til nå. Hvorfor har den det? Det får vi ikke vite noe særlig om, utover at «spillutviklere i mange år har lovet litt for mye», og at begrepet hjernetrening «delvis har blitt misbrukt av kommersielle årsaker tidligere».
Det styrker den snikende antagelsen som oppstår gjennom lesningen av boken, om at den egentlig ikke er motivert ut fra ønske om fagformidling.
Det styrker den snikende antagelsen som oppstår gjennom lesningen av boken, om at den egentlig ikke er motivert ut fra ønske om fagformidling. Riktig nok er den, til forskjell fra mange selvhjelpsbøker, ført i pennen av en fagperson, men i takke-kapitlet kommer det fram at det ikke var hjerneforskerens egen idé å lage denne boken. Ideen kom derimot fra en i forlaget, hvorpå «Kagge-gjengen» og «Trigger-teamet» (fra kommunikasjonsbyrået Trigger) «satte i gang den lange prosessen det var å bli komfortabel med begrepet ‘hjernetrening’». Boken fremstår derfor som et produkt som i hovedsak er styrt av kommersielle interesser.
Les om andre hjernebøker:
Les flere anmeldelser fra siste nummer:
