Nesten 30 år etter at Paul Egil Leer-Salvesen ga ut bok om drapsdømte norske menn, satt drapsmenn i et utenlandsk fengsel og kjente seg igjen. Så møttes de.

– De tok imot straffen som rettferdig gjengjeldelse. «Fordi jeg har gjort noe jævlig, fortjener jeg å ha det jævlig», forteller professor Paul Egil Leer Salvesen om drapsmennene han traff i fengsel for mange år siden.

Paul Egil Leer-Salvesen
Paul Egil Leer-Salvesen er professor dr. philos ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder. Foto: Universitetet i Agder

På midten av 1980-tallet intervjuet han 13 norske menn som sonet for forsettlig drap. Det resulterte i boken Etter drapet i 1988. 25 år senere satt det seks drapsdømte menn i et annet fengsel i et annet land og leste boken hans. De kjente seg igjen i det de 13 nordmennene hadde fortalt, og inviterte ham til fengselet.

Fikk pris av av Forskerforbundet

Onsdag ble Forskerforbundets Hjernekraftpris delt ut. Med sin tekst «Sorg og håp», som har stått på trykk i Morgenbladet, ble Leer-Salvesen én av de fire vinnerne.

Her kan du lese bidraget. 

I teksten forteller han om hvordan drapsdømte fanger fra to ulike generasjoner bar på de samme følelsene og spørsmålene.  «Leer-Salvesen evner å formidle et alvorlig tema og hvordan erfaringene er relevante i ulike tider og kontekster», heter det i juryens begrunnelse.

I boken fra 1988 delte de 13 mennene sine tanker om skyld og soning med Leer-Salvesen.

Pårørende etter et drap sitter med en enorm sorg, sier han. Men forskeren møtte også sorgen til drapsmennene.

Fakta

Hjernekraftprisen

  • Forskerforbundets Hjernekraftpris skal synliggjøre betydningen av forskning og utviklingsarbeid (FoU) for fremtidens velferd, nærings- og samfunnsutvikling, lokalt, regionalt, globalt og nasjonalt.
  • Alle Forskerforbundets medlemmer inviteres til å sende inn en fortelling om egen eller andres FoU-aktivitet som formidler den godt til et allment publikum.
  • Prisen ble første gang lyst ut i mai 2013. Årets utlysning er den fjerde i rekken.

– Jeg møtte sånne spørsmål: «Jeg måtte se meg i speilet og spørre: Hvem er du, som kunne gjøre noe så forferdelig?». Det jeg vil kalle identitetsproblemet, at man slutter fra gjerning til person, gjaldt også disse, sier han til Forskerforum.

«Fordi jeg har gjort noe jævlig…»

Ingen av mennene nektet for drapene.

– I fengsel er det ganske vanlig å diskutere om en har fått en rettferdig straff. Ingen av disse protesterte på straffen. De tok den imot som en slags rettferdig gjengjeldelse. Jeg fant ikke spor av prevensjonsteorier hos disse. Ingen sa at «jeg sitter her fordi du ikke skal drepe din kone» eller «fordi jeg ikke skal drepe igjen». Når de skulle finne mening, sa de at de tok imot straffen som rettferdig gjengjeldelse:  «Fordi jeg har gjort noe jævlig, fortjener jeg å ha det jævlig».

Ble invitert til fengsel i utlandet

Boken Etter drapet kom også ut i andre land, og i et  av disse landene hadde seks drapsdømte menn hatt studiegruppe over boken. De fikk tillatelse til å invitere Leer-Salvesen til fengselet for å gi sin tilbakemelding. Han hadde sjelden vært så nervøs som før møtet. Men de satt og snakket i flere timer. De innsatte kjente seg igjen på hver side.

– De spurte kort og godt: Hvordan er det mulig at disse 13 norske mennene og jeg kunne finne et språk som de kunne bruke til å snakke om sine erfaringer.

– Hva kjente de seg igjen i?

– Angeren, sorgen og disse spørsmålene om identitet. «Hvem er jeg som kan gjøre noe så forferdelig». De kjente igjen drømmen om å kunne legge noe bak seg, og frykten for at det ikke går, forteller han.

Katastrofalt med hull i CV-en

Professoren konstaterer at disse spørsmålene ikke går ut på dato. Noen av dem er kanskje enda mer relevante i dag.

– Vi har et samfunn der det å ha et hull i CV-en oppleves som helt katastrofalt. Tenk deg hvilke hull disse menneskene har i CV-en, og ting som er enda verre enn det. De skal få en sjanse til å starte på nytt. Men jeg tror samfunnet har blitt enda mer nådeløst enn for 25 år siden, at det å komme tilbake til et lokalsamfunn og bli vist tillit er enda vanskeligere. De trodde også disse jeg møtte.

Paul Egil Leer-Salvesen synes det er en stor ære å motta prisen.

– Det er veldig hyggelig at klassisk vitenskapelig og humanistisk stoff kan vinne frem i dag. Det gjaldt flere av utdelingene.

Her er de andre vinnerne

Paul Egil Leer-Salvesen og Gyri Teien Haugland (Universitetet i Bergen) delte førsteplassen med 30.000 kroner hver, mens Øyvind Kvalnes (BI) og Øivind Fjeld-Solberg (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) fikk andreplassen og 20.000 kroner hver.

Hjernekraftprisen 2017 vinnere med juryleder Tora Aasland (Vidnes)
Fra prisutdelingen i Forskerforbundets lokaler onsdag. F.v.: Paul Egil Leer-Salvesen, Gyri Teien Haugland, Tora Aasland (juryleder), Øyvind Kvalnes og Øivind Fjeld-Solberg.

Her kan du lese vinnerbidragene.

Og her er juryens begrunnelse:

Paul Egil Leer-Salvesen (Universitetet i Agder) med bidraget «Sorg og håp». 

«Bidraget handler om innsenderens erfaringer med tidligere forskningsarbeid på drapsdømte menn i fengsel. Leer-Salvesen evner å formidle et alvorlig tema og hvordan erfaringene er relevante i ulike tider og kontekster. Bidraget går inn i debatten om humanitære verdier.»

Gyri Teien Haugland (Universitetet i Bergen) med bidraget «Rognkjeksen er en superhelt, men klarer den å overvinne lakselusen?».
«Bidraget omhandler bruk av rognkjeks til å fjerne lakselus på oppdrettslaks. Å overvinne lakselus er av stor betydning for en næring som har avgjørende betydning for norsk økonomi. Forfatteren klarer på en folkelig og levende måte å formidle innovasjon i praksis, rognkjeksens bruksområder og fordeler med å bruke rensefisk i stedet for andre mindre miljøvennlige metoder. Det redegjøres også for utfordringer knyttet til metoden.»

Øyvind Kvalnes (Handelshøyskolen BI) med bidraget «Filosofi for ingeniører», tildeles 20 000 kroner.
«Bidraget belyser et nytt og for mange ukjent perspektiv på et viktig ledd i en produksjonsprosess og gir en beskrivelse av filosofi som en praktisk disiplin som tas i bruk for å skape bevissthet om kvalitet i oljeproduksjonene.  I framstillingen er det et industrielt prosjekt som beskrives, men juryen mener beskrivelsen av metoder, utfordringer og viktigheten av tillit og medvirkning i alle produksjonsledd har relevans for de fleste arbeidsorganisasjoner. Bidraget betraktes som et fint tilskudd til debatten om ytringsfrihet og den enkeltes ansvar i produksjonsprosesser.»

Øivind Fjeld-Solberg (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) med bidraget «Forskningens og utviklingsarbeidets uransakelige veier…»
«Bidragsyteren tar oss med inn i forskningsprosesser som starter med 22. juli og som slutter med flyktningers psykiske helse. Bidraget gir et godt bilde av hvordan forskningsprosessen utarter seg for mange. Historien om hvordan forskere finner sammen i prosjekter som omhandler tema som glir over i hverandre, er fint fortalt og forfatteren evner å formidle både intensjoner og handlinger i forskningsprosessen. Forfatteren går over i et aksjonsmodus i beskrivelsen av forløpet i prosjektet og argumenterer godt for dette.»