Her er tips til deg som vil bli forsker
LUKK

Her er tips til deg som vil bli forsker

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 5. mars 2017 kl. 07:32

– Selv om det stemmer at det er usikkerhet om lønn og om man får fast jobb, så gjelder det å våge å gå for det man brenner for, sier Forskerforbundets studentrepresentant Amalie Berg.

Fakta
Amalies tips til å bli forsker:

snakk med en studieveileder, eller en professor som forsker på noe du liker
finn en forskningsgruppe som jobber med et interessant tema og få skreddersydd masteroppgaven rundt det
tenk på karakterene, men du må ikke ha A på alt. lysten til å bli forsker er like viktig
fokuser på at det er gøy, ikke på usikkerheten som følger med
– Du må synes det er gøy!

Det er det viktigste budskapet mastergradsstudent i solcellefysikk, Amalie Berg, kan gi til de som vil bli forskere.

– For hvis du ikke har nysgjerrighet og lyst, så er ikke det å bli forsker noe for deg, sier Berg, som også er studentrepresentant for Forskerforbundet. I denne rollen bistår hun forbundet i rekruttering av studenter.

Start tidlig

Men hvordan blir man egentlig forsker? Forskerforum har spurt forskere på ulike stadier i karrieren, samt en karriererådgiver, om hvordan en forskerspire kan gå fram. Først ut er masterstudent Berg.

– Hvis du tenker på å bli forsker bør du aller først kontakte en studieveileder. De har som regel god oversikt over hvordan du kan gå fram, sier hun.

– Har man fag på bachelornivå hvor det gjøres eksperimenter, kan man få en god pekepinn på om man trives med forskning allerede da. Da er man på laboratoriet, leker litt detektiv og prøver å finne ut av hvordan teori omsettes til praksis. Liker du det og trives med fagfeltet, så er det å bli forsker en vei å gå, sier Berg.

Selv fikk hun lyst til å ta mastergrad på grunn av en professor som inspirerte henne.

– Det var tredje året på bachelor hvor jeg forsøkte å finne hvilken retning jeg ville gå. Professoren for faget jeg tok, var så flink og inspirerende at jeg nå tar mastergrad i forskningsgruppen hans. Det var ikke mer som skulle til enn å ha en slik rollemodell.

– Flere studenter kunne nok tenke seg å bli forsker dersom yrket ble framsnakket og synliggjort mer.

Amalie Berg

Lystprinsippet

For at en student skal synes forskning virker morsomt, må også yrket framstå som attraktivt.

Men de som jobber med det, er ikke alltid forskningens beste ambassadører, mener Berg.

– Flere studenter kunne nok tenke seg å bli forsker dersom yrket ble framsnakket og synliggjort mer, og hadde hatt litt mer status.

– Forskerne selv kunne også vært flinkere til å formidle at de synes det er gøy og at det er en mulig vei å gå. Ofte hører man at det er tøft, at det er kamp om midler og vanskelige arbeidsvilkår. Men det er lite å høre om det som går bra og som er morsomt.

Les også: – Forskere har grunn til å være misfornøyd med lønna

– Selv om det stemmer at det er usikkerhet om lønn og om man får fast jobb, så gjelder det å våge å gå for det man brenner for. Man bytter ut jobbtryggheten med å få lov til å drive med noe som er spennende hver dag, mener Berg.

Luft usikkerheten

– Så får man heller lufte usikkerheten med folk som har erfaring. Jeg har valgt helt bevisst å fokusere på at det er gøy. Hadde jeg valgt å tenke på hvor mye jeg tjener eller hvor usikker framtiden er så hadde jeg nok ikke vært fornøyd, sier Berg.

Hun ønsker å fortsette med en doktorgrad, selv om det ikke gir jobbtryggheten hun kunne tenkt seg.

– Jeg har lyst til å bli forsker. Men tenker ikke lenger enn fire-fem år fram. Jeg er dessuten trygg på at det jeg lærer uansett ikke er nytteløst. Selv om jeg ikke fortsetter som forsker, gir en slik bakgrunn gode muligheter til å kunne gjøre mye forskjellig.

Konkurranse og lagarbeid

Å jobbe som forsker betyr også at man konkurrerer om penger til forskningen sin og det å få en fast jobb. Men Berg mener gode samarbeidsevner er vel så viktig som konkurranseinstinkt.

– Det er en fordel at du er konkurransemenneske fordi midlene er begrenset. Men de fleste er opptatt av at man er et lag. Slik er det i vår forskningsgruppe. Lurer du på noe får du hjelp, og alle er villige til å hjelpe fordi de vet de lærer noe av det. Derfor er det vel så viktig å være et lagmenneske, sier hun.

Vil du holde deg oppdatert på nyheter om høyere utdanning og forskning? Følg Forskerforum på Facebook! 

  • Les også: