hvordan-g-r-det-for-postdoktorene-

Postdoktorer finansiert over basisbevilgningen har en høyere sannsynlighet for å få fast vitenskapelig stilling sammenliknet med postdoktorer finansiert av Forskningsrådet.

Fakta

 

  • Midlertidig åremålsstilling på to til fire år
  • Skal kvalifisere til toppstilling
  • Er unntatt regelen i lovverket om fast ansettelse
  • Man kan bare jobbe en periode ved samme institusjon

En tredjedel av postdoktorene har fått fast vitenskapelig stilling etter åtte år og arbeidsstedets fagområde er avgjørende, viser en gjennomgang gjort av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). Gjennomgangen ser på postdoktorene i 2001, 2005 og 2009 og deres videre karriere ved utdannings- og forskningsinstitusjonene.

Innen humaniora og samfunnsvitenskapene hadde 48 prosent fast vitenskapelig eller faglig stilling etter 5-6 år, det samme hadde 20 prosent i medisin og helsefag, 16 prosent innen matematikk og naturvitenskap og 13 prosent innen teknologi.

Nifu-studien finner også at etter åtte år er andelen i midlertidig forskerstilling 10 prosent og rundt 40 prosent har forlatt utdannings- og forskningsinstitusjonene.

Nifu skriver at antall postdoktorer har vokst kraftig i perioden, fra om lag 500 i 2001 til over 1 400 i 2009. Det er flest postdoktorer innenfor matematikk og naturvitenskap og medisin og helsefag, og det er omtrent like mange kvinner og menn i den totale populasjonen av postdoktorer. Andelen postdoktorer med doktorgrad fra utlandet er økende. I 2001 hadde 25 prosent utenlandsk doktorgrad, mens dette gjaldt 40 prosent i 2009.

Hvorvidt en postdoktor har norsk eller utenlandsk doktorgrad har betydning for om vedkommende blir værende i utdannings- og forskningsinstitusjonene. Postdoktorer med utenlandsk doktorgrad forlater i større grad norske utdannings- og forskningsinstitusjoner til fordel for en karriere i et annet land, eller utenfor universitets- og høyskolesektoren eller instituttsektoren.

En multivariat analyse konkluderer med at postdoktorer innen humaniora og samfunnsvitenskap har en høyere sannsynlighet for å ha fast vitenskapelig/faglig stilling etter 5-6 år og 8 år sammenlignet med postdoktorer innen matematikk og naturvitenskap.

Analysen viser også at postdoktorer finansiert over basisbevilgningen har en høyere sannsynlighet for å ha fast vitenskapelig/faglig stilling etter 5-6 år og 8 år sammenlignet med postdoktorer som er finansiert av Forskningsrådet eller andre kilder. Postdoktorer med utenlandsk doktorgrad har en lavere sannsynlighet for å ha fast vitenskapelig/faglig stilling etter 5-6 år og 8 år sammenlignet med postdoktorer som har norsk doktorgrad.

Nifu-notatet kan du lese i sin helhet her.