Den lille Høgskulen i Volda er ikke som andre. Den ønsker nemlig ikke å bli universitet.

Det blir stadig færre statlige høyskoler i Norge. Med en drøy ukes mellomrom søkte nylig både Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge om universitetsstatus. 

Fakta

Krav til universiteter: 

  • Må tilby fire doktorgradsprogrammer alene.
  • Doktorgradsprogrammene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil.
  • Må dokumentere at de tar opp minst 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Må dokumentere at de uteksaminerer i snitt minst fem kandidater i året over en treårsperiode i minst to av doktorgradsprogrammene. 

Kilde: Kunnskapsdepartementet 

I tillegg sikter de to nye høyskolene Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet mot å bli universiteter. Om noen år kan Norge bare ha tre statlige høyskoler igjen, nemlig høyskolene i Østfold og Volda, samt Samisk høgskole. I 2003 hadde vi 25 statlige høyskoler.

– Får ikke mer penger fra staten

Høgskulen i Volda ble stående igjen alene etter forrige fusjonsrunde i universitets- og høyskolesektoren. Og mens syv høyskoler endte opp som en del av et universitet, har Høgskulen i Volda, med sine snaue 4000 studenter, ingen universitetsambisjoner.

– Hvorfor skal vi bli universitet? For det første får vi ikke mer penger fra staten. For det andre måtte vi tatt pengene fra et sted. For å bygge opp doktorgradsutdanninger, må vi ta penger fra grunnutdanningene. Det er en risiko å ta. Å tilby god undervisning er ett av våre viktigste formål, sier Volda-rektor Johan Roppen.

Les også: Karl-Fredrik Tangen: – Å være universitet er blitt litt som å være restaurant med rene toaletter

Høyskolen har blant annet lærerutdanning, sosialfag og mediefag.

Roppen er usikker på hva høyskolene vil få ut av å bli universiter. Han minner også om at det er de små og spesialiserte høyskolene som, ifølge undersøkelsen Studiebarometeret, har de mest fornøyde studentene. Men han merker seg at regionale politikere, i kampen om stipendiat- og postdoktorstillinger, har argumentert for at de nye universitetene trenger å bygge seg opp. Som Forskerforum skrev i februar, vinner de de nye universitetene kampen om nye rekrutteringsstillinger.

Ordet universitet har magisk kraft

Les også: Her er de mest og minst fornøyde studentene i Norge

– At man flagger universitetsambisjoner eller er i ferd med å bygge seg opp, kan tydeligvis brukes som argument for at man må få flere stipendiatstillinger. Det viser jo at ordet universitet har magisk kraft, sier han.

– Dere er ikke redd for å tape konkurransen med universitetene?

– Jeg håper og tror at studentene ser på utdanningskvaliteten og hva som faktisk blir tilbudt, og ikke minst hører på hva studenter som går på høyskolen sier når de vurderer hvor de skal studere . Men skal du ikke spørre om vi ikke har forskningsambisjoner i Volda?

Rektoren sier at høyskolen har gode tall på forskning og publisering, og at de nå har over 50 prosent med førstekompetanse i staben.

Men fordi Volda ikke har universitetsambisjoner, tror Roppen at de har større frihet til å legge vekt på undervisningskompetanse når de skal ansette nye folk.

Vil du holde deg oppdatert på nyheter om forskning og høyere utdanning? Følg Forskerforum på Facebook! 

– Lettere å ansette gode undervisere 

– I valget mellom å ansette toppforskere og folk med god undervisningskompetanse, har vi, hvis vi er i tvil om forskeren er god til å undervise, friheten til å ansette gode undervisere. Hvis du holder på å bygge deg opp til et universitet, kan du bli tvunget til å ansette folk ut fra forskningsbakgrunn, sier Roppen.

– Hvordan prioriterer dere der?

– De fleste som ansettes hos oss skal inn i stillinger med helt klare undervisningsbehov. Det har nok skjedd at søkeren med høyest forskningskompetanse ikke har blitt ansatt, sier han.

Høyskolen bruker ofte intervju og prøveundervisning når de ansetter, forteller rektoren.

Les også: Fusjoner rammer administrasjonen hardt 

Høgskulen på Vestlandet vil søke innen 2023

Den nye Høgskulen på Vestlandet (HVL) vil derimot gjerne bli universitet. Høyskolen, som ble opprettet 1 januar i år, har rundt 16 000 studenter og består av tre tidligere høyskoler.  De har som mål å sende sin universitetssøknad innen høsten 2023.

Det ingen grunn til ikke å søke om universitetsstatus hvis man tilfredsstiller kravene

– Hvorfor ønsker dere å bli universitet?

– Du kan se på det slik at du setter et annet stempel på institusjonen. Man åpner noen dører når man får universitetsstatus. I tillegg har man vært gjennom en akkreditering som viser at man tilfredsstiller visse krav til kvalitet, sier rektor Berit Rokne.

– Hva slags dører blir åpnet?

– Du kommer inn i noen fellesskap som du kanskje ikke har vært inne i. Noen steder kan omgivelsene tenke at et universitet har en høyere kvalitet enn en høyskole. Når du akkrediteres, er det noen kvalitetskrav som ikke stilles til høyskoler, for eksempel når det gjelder doktorgradsutdanninger.

– Hvor viktig er selve navnet «universitet»?

– Det viktigste er kvaliteten på de studietilbudene man har.

– Men kan man ikke tilby god utdanning uten å kalle seg universitet?

–  I det landskapet vi har i Norge, er det ingen grunn til ikke å søke om universitetsstatus hvis man tilfredsstiller kravene, sier hun.

Må få på plass to nye doktorgrader

Høyskolen har to doktorgradsprogrammer innenfor lærerutdanning og datateknologi. De jobber med å etablere to nye, innenfor helsevitenskap og innovasjon. Disse må på plass før høyskolen kan bli universitet.

– Ville dere jobbet for å få disse på plass hvis dere ikke skulle bli universitet?

– Det blir et hypotetisk spørsmål.

– Hvor skal ressursene tas fra?

– Vi må fordele ressurser fra de ulike tilbudene vi har. Hele virksomheten må ses i en totalitet. Hovedtyngden av tilbudene våre er på bachelornivå, vi har noen mastere og ønsker flere ph.d.-utdanninger, så studentene kan ta hele rekken.

Statssekretær: – Har vært for lett å bli universitet

I 2013 sa regjeringen foreløpig stopp for nye universiteter. Da hadde Norge fått fire nye universiteter på ti år. Men nå har det kommet nye og strengere krav (se faktaboks), og høyskolene har begynt å søke igjen.

– Ja, jeg mener det tidligere har vært for lett å bli universitet.  Det er fortsatt mulig å gå fra å være høyskole eller vitenskapelig høyskole til å bli universitet, men vi har nå strammet inn kravene. Dette er også et ledd i arbeidet for å få bedre kvalitet, sier statssekretær i en skriftlig kommentar til Forskerforum.

– Det kan om noen år være bare tre statlige høyskoler i Norge, hva synes du om utviklingen?

– En del av dagens høyskoler har ambisjoner om å bli universiteter og bruker dette i sitt arbeid med å bedre kvaliteten på utdanningen og forskningen. Regjeringen støtter universitetsambisjoner når disse er begrunnet i målet om bedre kvalitet på utdanning og forskning, mener Haugstad.

– Er det en fare for at satsingen på å bli universitet går på bekostning av undervisningen?

– Prioriteringer som er nødvendige for å få universitetsakkreditering kan i teorien føre til en vridning av ressurser fra utdanning på bachelornivå til doktorgradsetableringer og heving av de ansattes kompetanse. Derfor er vi opptatt av helheten i tilbudene, slik at fagmiljøene bygger opp under hele utdanningsløpet, også på lavere nivåer, sier Haugstad.

Les også: 

Vil du ha en forskerkarriere? Da bør du tenke på dette.