I en tid med «fake news» og «fake science» har biblioteket en uvurderlig rolle som forvalter av kunnskap, skriver kronikkforfatterne.

Velferd og verdiskapning sikres ved å skape og ta i bruk kunnskap, og kunnskap er nødvendig for å møte samfunnets utfordringer.

Randi Halveg Iversby

Kunnskap er selve forutsetningen for forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Biblioteket som en grunnleggende samfunnsinstitusjon har til alle tider hatt som kjerneoppgave å ta vare på, organisere og gjøre kunnskap tilgjengelig. Uavhengig av medium eller teknologi – fra steintavler, papyrusruller og Gutenberg til moderne informasjonsteknologi.

Fake news og fake science

Håvard Kolle Riis

Kunnskapens rolle i samfunnet og demokratiet er på en måte selvsagt, men likevel alltid under press. Vi vil hevde at det er en sammenheng mellom samfunnets syn på kunnskap og på viktigheten av bibliotek. I de senere årene har ytringsfrihet og åpenhet vært høyt på agendaen, og dette har preget utviklingen av biblioteksektoren, hvor stadig flere bibliotek nå definerer seg som åpne debattarenaer og litteraturhus hvor formidling av kunnskap er en sentral oppgave. Med introduksjonen av begrepene «fake news» og «fake science» stilles det spørsmål om hva kunnskap er, hvem som definerer hva kunnskap er, og om alle står fritt til å definere sin egen virkelighet, uavhengig av kunnskapen som er tilgjengelig.

Ved de riktige anledningene understrekes betydningen av kunnskap og forskning, samtidig som både uavhengig forskning og kunnskapsbaserte beslutninger trues av politisk påvirkning og manglende vilje til å forholde seg til en faktabasert felles forståelse av virkeligheten.

Gjøre kunnskap tilgjengelig

Som nylig tiltrådt rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo sa i sin velkomsttaletale til nye studenter på Universitetsplassen 14. august: «Fellesskapet bygger på noen felles verdier […] At universitetet og forskningen må være fri, at kunnskap er vår felles eiendom. At alle stiller likt uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet, seksuell legning og religion. At alle påstander skal kunne møtes med kritikk.»

Les også: Tyske forskere har fått nok – sier nei til verdens største forlag 

Det er en formidabel utfordring både å være med på å definere en felles virkelighet og samtidig sikre at kunnskapen blir vår felles eiendom. I denne konteksten mener vi at biblioteket er viktigere enn noensinne, med vårt samfunnsoppdrag – å ta vare på, organisere og gjøre kunnskap tilgjengelig. Bibliotekets autonomi og faglige uavhengighet skal sikre at alle faktisk har lik rett og tilgang til kunnskap uten politisk slagside eller administrative føringer.

Må være faglig integrert

«Gjennom at biblioteket er i den faglige linjen blir det en faglig utviklingsdiskusjon mer enn en administrativ kostnadsdiskusjon». Sitatet er fra Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI under en rektordebatt på den viktigste konferansen for UH-bibliotek i Norge: Virak-konferansen i juni i år.

En følge av at kunnskap er selve fundamentet for all forskning og utdanning, og at biblioteket er en forvalter av kunnskap, er at biblioteket må være en integrert del av den faglige virksomheten. Universitetsbibliotekene er faglige enheter tett knyttet til kjernevirksomheten. Der biblioteket er plassert i den faglige styringslinjen, gir det gode forutsetninger for at bibliotekets prioriteringer er i tråd med kjernevirksomhetens behov, og denne har større innflytelse på bibliotekets strategiske valg.

Les også: Slik skal all norsk forskning bli tilgjengelig for alle

 Et relevant bibliotek

På tampen av sin rektortid ved Universitetet i Oslo utfordret Ole Petter Ottersen akademiske bibliotek på tre sentrale områder[1]. For det første at bibliotekene må utvikle seg i takt med endringene i studentenes læring og livsstil, og i takt med teknologienes begrensninger og muligheter. Videre at bibliotekene må ta ansvar for å gjøre kunnskapen åpent tilgjengelig. Dessuten, det aller vanskeligste, å bidra til å skape en felles virkelighet i et samfunn som i økende grad preges av mistillit både til fakta og forskning. Debattarenaer, formidling av forskning og kildehåndtering og kildekritikk trekkes frem som sentrale faktorer i dette siste viktige punktet.

Vi mener at ingen av disse utfordringene kan løses uten et vitalt og offensivt bibliotek som deltar og er en integrert del av den faglige aktiviteten.

Hvordan svarer vi på disse utfordringene?
Fysisk og digitalt læringsmiljø

Bibliotekene har tatt et stort ansvar for utviklingen av det fysiske læringsmiljøet, der kunnskap om studiemetoder og nye læringsformer, bruk av digitale hjelpemidler og det akademiske læringsfellesskapet ligger til grunn. Mange bibliotek har etablert akademiske skrivesentre som tilbyr veiledning i akademisk skriving og oppgaveskriving. Hjelp til systematiske litteratursøk etterspørres stadig oftere i mange fag.

 Åpen tilgang til kunnskap

For å kunne sikre tilgang til kunnskap arbeider biblioteket tett med universitetsledelsen for å fremme åpen tilgang til forskningsresultater. Store internasjonale forlags markedsmakt gjør det svært krevende for institusjonene å kjøpe den litteraturen for eksempel et forskningsintensivt universitet som UiO trenger. Publiseringsøkonomien er ikke lenger bærekraftig. Open Access har vært en målsetting i mange år, men virkemidlene så langt har ikke vært tilstrekkelige, og hoveddelen av fagfellevurderte tidsskrifter er fortsatt kun tilgjengelig bak en betalingsmur. Det er et paradoks at økt digitalisering har redusert bibliotekenes mulighet til å gi tilgang til kildene.

 Kunnskapsbasert felles virkelighet

Universitets- og høyskolebibliotekene er aktive formidlingsarenaer i grenseflaten mellom forskningen og offentligheten. Dette er en viktig del av samfunnsoppdraget vi har, det gir alle tilgang til forskningsformidling, og det gir en unik mulighet til å være med på å skape den felles virkeligheten basert på fakta som er grunnleggende viktig i samfunnsutviklingen.

Mengden kunnskap er i seg selv blitt en utfordring. Det publiseres enormt mye, og kunsten er å finne fram til det viktigste. Stadig mer av den offentlige debatten og kommunikasjonen blir publisert på plattformer til store kommersielle aktører, som Facebook og Twitter, som i noen tilfeller krever at du er innlogget med de konsekvenser det innebærer for personvernet. Filterbobler og algoritmer gjør at vi i stor grad blir presentert for informasjon tilpasset hvem vi er og hva vi allerede mener, og digitale ekkokammer, der en diskuterer med de samme menneskene og leser de samme nyhetskildene, forsterker i enda større grad denne effekten.

Derfor er det helt avgjørende å kunne finne, kritisk vurdere og bruke informasjon. Dette er ferdigheter som skal læres gjennom hele utdanningsløpet. Det er nødvendig med etisk bruk av kilder og forskningsdata, og åpenhet og etterprøvbarhet må gjennomsyre hele forskningsprosessen.

Biblioteket som institusjon er et fellesgode. Verdien ligger både i kunnskapen som forvaltes, og i bibliotekets humane ressurser, kompetanse og tjenester. Samfunnet må prioritere verdien av fri og tilgjengelig kunnskap og utvikling av ferdigheter og holdninger i etisk bruk av kunnskapen. Biblioteket har også fått en viktig samfunnsrolle som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Vi mener dette er viktige bidrag for deltakelse i demokratiet og samfunnets utvikling.

[1] Ottersen, Ole Petter, «Et Universitetsbibliotek for det 21. århundre: Pådriver for godt læringsmiljø og åpen kunnskap», Rektors blogg, UiO, 11. juni 2017

Les også: 

– Det er ute av kontroll. Vi må gjøre noe med makten til forlagene.