Aldri før har forskningsbevilgningene vært så høye, men forskningens andel av statsbudsjettet går ned.
ikke-imponert-over-oljepengebruk-til-forskning

– Det er særlig skuffende at forskning på velferdsstaten går dårligere tider i møte, sier Marianne Aasen (Ap).

Fakta

Regjeringen foreslår følgende krav for å få status som universitet eller vitenskapelig høyskole (høyskole med undervisning på universitetsnivå):

  • Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
  • Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
  • For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

Også dagens universiteter må oppfylle kravene innen 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier:

  • Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
  • Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
  • Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
  • Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

Kakestykket blir stadig større, men hva har det å si når kaken også vokser?

Selv om forskningsbevilgningene over statsbudsjettet aldri har vært større i kroner, går forskningsbevilgningenes andel av statsbudsjettet ned fra 2015 til 2016 – fra 3,85 prosent til 3,78 prosent.

Forskning for omstilling

– I kroner og ører er det en god satsing på forskning i budsjettet. Men bak tallene ser vi at forskningsandelen i statsbudsjettet er på vei nedover fordi man bruker så mye oljepenger og så mye på skattekutt, sier stortingsrepresentant for SV, Torgeir Knag Fylkesnes.

Han reagerer på at regjeringen ikke har klart å opprettholde andelen av statsbudsjettet som går til forskningsformål.

– Når man nå bruker mye oljepenger fordi man ønsker å skape mer aktivitet og skape nødvendig omstilling, er forskning veldig sentralt. Mye mer sentralt enn skattekutt, som er noe vi ikke vet virker, sier Fylkesnes.

Doblet oljepengebruk

Selv om andelen av statsbudsjettet går ned, har regjeringen for første gang oppnådd målet om å bruke én prosent av BNP på forskning. BNP-målet nås gjennom en solid realvekst på 4,1 prosent til forskning og utvikling i statsbudsjettet, som sektoren nærmest unisont har merket som et godt forskningsbudsjett.

– Er det ikke viktigere at forskningsbudsjettet øker enn at andelen opprettholdes i statsbudsjett?

– Det burde være lett å satse på forskning når man har 200 milliarder oljekroner som man bare hiver inn i budsjettet. De har altså doblet bruken av oljepenger så langt i regjeringsperioden, men andelen som går til forskning er nedadgående for hvert år, sier Fylkesnes.

Heller ikke Arbeiderpartiet lar seg fullt ut imponere over statsbudsjettets prioritering av forskning.

– Det er bra med det nivået vi får på forskningen, men det skulle bare mangle når vi bruker veldig mye mer oljepenger, i nok et budsjett, sier Marianne Aasen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

– Ikke viljen det står på

Aasen retter særlig kritikk mot regjeringens samlede interesse for forskning. Som Forskerforum har omtalt tidligere, er økningen i forskningsbudsjettene over andre departement enn Kunnskapsdepartementet svært varierende (Se oversikt over departementenes forskningsbudsjett nederst i artikkelen). Flere departement har en realnedgang i forskningsbevilgningene. Det er ikke godt nytt i omstillingstider, mener Marienne Aasen.

– Regjeringen er altfor smal på forskningssiden. Olje- og energidepartementet har en kraftig økning, men ellers er det ingen realvekst på de andre departementene som har ansvar for forskning på sine felt, det være seg kommunalforvaltning eller utenriksfeltet. Særlig skuffende er det at forskning på velferdsstaten går dårligere tider i møte. Det er det motsatte av det vi trenger. Det utrolige er at det ikke er viljen det skorter på, men gjennomføringen: Hvordan vi omsetter viljen til forskning i offentlig sektor.

Isaksen: – Vi har en jobb å gjøre

Akkurat der gir kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen henne rett i. Han har tidligere uttalt til Forskerforum at departementene har en jobb å gjøre når det kommer til å prioritere forskning.

– Vi har fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder å få alle departement til å satse på forskning. Ikke minst gjelder det departement som har ansvar for viktig offentlige tjenester, og ett av de viktige arbeidene som vi gjør i Kunnskapsdepartementet, er å bli et bedre koordinerende forskningsdepartement. Vi har satt i gang flere interne prosesser i regjeringen for å koordinere forskningsfinansieringen bedre. Vi har kommet et stykke på vei, men vi er fortsatt ikke i mål med dette.