Humanistisk forskning skal sterkere inn i forskningsrådsprogrammene. Men Torbjørn Røe Isaksen kommer ikke med friske midler i humaniorameldingen.
– Regjeringen vil tydeliggjøre humanioras rolle som selvstendig kunnskapsleverandør innenfor de prioriterte områdene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sier Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Erik Norrud

– Vi ser at kunnskapsministeren kommer med en liten veske og ikke en kjerre i dag, så vi skal kanskje ikke forvente så store penger i første omgang, sa prorektor Ragnhild Hennum under presentasjonen av humaniorameldingen ved Universitetet i Oslo i dag. Hun fremhevet at universitets- og høyskolesektoren er godt fornøyd med arbeidet med å lage stortingsmeldingen, som fikk over 70 separate innspill.

– I dag betaler man med kort og ikke kontanter, uten at det betyr at dere skal ha så mye høyere forventninger, repliserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han åpnet med å vise til en tilbakevendende kritikk om at politikken ikke har imøtekommet humaniora godt nok.

– Humaniora har ikke fått sitt samfunnsoppdrag på samme måte som teknologifagene, sa han. Dette mente han også gjelder langtidsplanen for forskning fra 2014, og han svarte selv:

– Regjeringen vil tydeliggjøre humanioras rolle som selvstendig kunnskapsleverandør innenfor de prioriterte områdene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Les også: Humaniorakrisens nekrolog

Etterlyser arkiv, bibliotek og museum

Forskerforbundet har gitt omfattende innspill til humaniorameldingen, blant annet med forslag om finansiering av enkeltforskere utenfor store programmer, et eget punkt om humaniora i langtidsplanen for forskning, en erstatning for SAMKUL-satsingen fra Forskningsrådet (programmet Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger, red.anm.), samt en plan for forsking i ABM-sektoren (arkiv, bibliotek og museum, red.anm.). Forskerforbundets leder Petter Aaslestad var forhindret fra å delta under Røe Isaksens presentasjon i dag, men han har lest framlegget og konkluderer med at mye gjenstår. Blant annet er ikke ABM-sektoren omtalt i hovedlinjene.

– Jeg ser fram til en grundig debatt om meldingen, også direkte med statsråden, og jeg ser fram til å jobbe videre med humaniora i langtidsplanen, sier Aaslestad. Han understreker at ABM-sektoren må få løftet sin FoU-innsats.

Les også: Foreslår humaniorasenter

Satsingsområder

Under dagens presentasjon kom det fram at integrering, migrasjon og konflikter, store teknologiskift, samt klima, miljø og bærekraft blir satsingsområder i humaniorameldingen. Forskningsrådet får oppgaven med å trekker humanioramiljøene inn i planleggingen av programmer og satsinger, samt å sørge for at humanistiske forskere blir ledere eller likeverdige deltakere – ikke støtteressurser i forskningsprosjektene.

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen sier til Forskerforum at han tar vel imot oppdraget fra regjeringen.

– Jeg har fanget opp at humanistiske forskningsmiljøer opplever at de store tematiske utlysningene ikke snakker til dem. Det må være et ansvar også for institusjonene å trekke inn humanistiske perspektiver tidligere i prosjektutforming, så dette ikke blir påheng mot slutten. På den andre siden vil vi bidra til å trekke inn humanistiske forskere allerede på idéstadiet i planleggingen av programplaner og utlysninger, sier Røttingen.

Ikke friske midler

Stortingsmeldingen vil ikke komme med noen tiltak som utløser friske midler av betydning – for penger henviser Røe Isaksen til langtidsplanen for forskning, til strukturmeldingen og kvalitetsmeldingen. Ifølge Forskerforums kilder, blir det nå en oppgave for kunnskapsministeren å oppdatere langtidsplanen med de nye humanistiske ambisjonene – og konkrete virkemidler for å realisere ambisjonene.

Spørsmålet om beskyttelsen av små fagmiljøer kan imidlertid innebære noe ekstra finansiering. Kunnskapsministeren varsler at departementet vil «utrede hensiktsmessige mekanismer for særfinansiering av utsatte studietilbud og fagområder». Spørsmålet om samlokalisering av fagmiljøer gjennom de varslede utviklingsavtalene, blir imidlertid utsatt til statsbudsjettet for 2018.

Konsortiemodell for publisering

I spørsmålet om åpen publisering, varsler kunnskapsministeren at regjeringen vil prøve ut en nasjonal konsortiemodell for innkjøp av åpne norske humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter «av høy kvalitet» i en overgangsfase fra 2017 til 2020.

Universitetene og høyskolene skal selv betale ved å omdisponere dagens abonnementsutgifter til en felles pott, mens Røe Isaksen lover å dekke «merutgifter som åpen publisering fører til». For øvrig varslet han at kostnader til åpen publisering på sikt skal bli en naturlig del av forskningsbudsjettene. Regjeringen vil støtte publisering også fra forskere ved institusjoner uten publiseringsfond, for eksempel museer og biblioteker, ifølge ministeren.

Les også: Tilrår open tilgang

Avlyser nasjonal språksatsing

Røe Isaksen avviser at Norge står overfor en krise i fremmedspråkopplæringen, fordi flere ungdomsskoleelever enn tidligere lærer fremmedspråk. En viss mangel på lærerressurser må utdanningsinstitusjonene selv ta ansvaret for, ifølge Røe Isaksen. Han viser til at studietilbudene i språkfag ikke er attraktive nok for studentene, og han ber institusjonene om å komme med felles forslag for sektoren. Noen nasjonal satsing på språkfagene vil ikke bli lansert.

Blant de mindre tiltakene på språkfeltet varsler stortingsmeldingen en utvidelse av den tilrettelagte ingeniør- og økonomiutdanningen i Frankrike og Tyskland, man vil tilby videreutdanning i spansk, fransk og tysk for lærere i programmet «Kompetanse for kvalitet», man vil lage spesialtiltak for fremmedspråklærere i Nord-Norge, og det vil bli åpnet for fireårig bachelor i vanskelige fremmedspråk som japansk.

Portal for arbeidslivet

Koblingen mellom arbeidsmarked og humaniorakompetanse er både fag- og partipolitisk en kjerne i humaniorameldingen. Regjeringspartienes fokus på relevans knytter seg i stor grad til produksjon av kandidater for arbeidsmarkedet, og både Arbeiderpartiet og fagforeningene i sektoren er opptatt av tiltak for å integrere humaniorakandidater i arbeidslivet – inkludert i akademia.

Stortingsmeldingen påpeker et behov for systematisk informasjon til studentene om forholdet mellom studieprogrammer og karrieremuligheter. Den gjentar derfor forslaget fra kvalitetsmeldingen om en studieportal med indikatorer for arbeidslivsrelevans på studieprogramnivå. Man vil dessuten sette i gang forskningsprosjekter om bruk og behov for humanistisk kompetanse i arbeidslivet utenfor utdannings- og forskningssektoren.

Ingen skoletiltak

I det omstridte spørsmålet om integrering av disiplinfag fra humaniora i lærerkompetansen i skoleverket – kanskje det viktigste spørsmålet for humaniorafagenes framtid i Norge – har humaniorameldingen ikke noen tiltak, ifølge dagens presentasjon av hovedlinjer. Kunnskapsministeren ber om at ledelsen ved universitetene og høyskolene «legger til rette for at humanioramiljøene involveres mer i utviklingen av norsk skole, og at miljøene selv prioriterer det.»

Hovedpunktene i stortingsmeldingen om humaniora:
Regjeringen vil:

• tydeliggjøre humanioras rolle som selvstendig kunnskapsleverandør innenfor de prioriterte områdene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
• be universiteter og høyskoler og Forskningsråd legge til rette for mer utfordringsdrevet humanistisk forskning og utdanning med vekt på områdene integrering, migrasjon og konflikter; de store teknologiskiftene; og klima, miljø og bærekraft
• be Forskningsrådet trappe opp arbeidet med å mobilisere humanistiske fagmiljøer til utfordringsdrevet og handlingsrettet forskning
• be Forskningsrådet utforme utlysninger innenfor de brede forskningsprogrammene, slik at humanistiske forskere kan bidra ut fra sine fags styrker
• arbeide for å gi humaniora en større plass i EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon fra 2021.

Les om forventningene til humaniorameldingen og kvalitetsmeldingen her: 

– Det må bli attraktivt å være en god foreleser