Publisert 14. november 2017 kl. 14:42
– At seks av ti vil bli forskere er litt knapt. Dette er et bekymringspunkt i en undersøkelse som ellers har mange positive trekk, sier Sveinung Skule. Foto: Aksel Kjær Vidnes
– Antallet som tar doktorgrad vil være større enn det som trengs i norsk forskning de neste ti årene, hvis alle disse blir forskere. Men det er ikke alle som vil bli forskere.
Det sa direktør i NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), Sveinung Skule, på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 14. november. Konferansen handlet i år om rekrutteringsutfordringer i akademia.
Bekymringspunkt
Skule presenterte konkrete tall for behov og tilfang av forskere med doktorgrad i tiden fremover. Ifølge NIFUs beregninger er rekrutteringsbehovet de neste ti årene på 12-13000 nyutdannede med doktorgrad. Rundt 8000 av disse skal rekrutteres til universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. I samme periode regner NIFU med at mellom 15000 og 18000 personer vil ta doktorgrad.
Det er altså langt flere enn behovet, men problemet er at ikke alle som tar doktorgrad ser for seg å jobbe som forsker i fremtiden. Skule viste til undersøkelsen NIFU har gjort der doktorgradsstudenter svarer på hvilke karriereutsikter de ser for seg. Kun seks av ti ser for seg å jobbe som forsker i fremtiden.
LES OGSÅ: Derfor hoppet de av forskerkarrièren
– At seks av ti vil bli forskere er litt knapt. Dette er et bekymringspunkt i en undersøkelse som ellers har mange positive trekk, sa Skule
Han mente også at det må tas høyde for at en viss andel av doktorgradsstudentene er utlendinger, som vil dra tilbake til hjemlandet etter fullført grad. I tillegg er det stor forskjeller mellom fag. Særlig juridiske, økonomiske og teknologiske fag kan stå overfor særskilte rekrutteringsutfordringer.
– Behovet for forskerutdannede øker, tilgangen øker ganske sterkt, men trolig ikke nok på alle fagområder, sa Skule, som samtidig presiserte at det er knyttet usikkerhet til tallene.
– Hovedkonklusjonen er at vi trenger nye framskrivninger og fakta, for vi vet ikke helt hvordan dette vil bevege seg. Men noe av det vi gjør for å fylle stillinger i dag, er å rekruttere fra utlandet, sa Skule.
Per i dag er en fjerdedel av forskerne ved norske institusjoner fra utlandet. Og det siste året var 40 prosent av de nyansatte førsteamanuensisene og 20 prosent av de nyansatte professorene utlendinger.
Dårligere muligheter for postdoktorer
Et særskilt bekymringspunkt Skule trakk frem var karrieremulighetene for postdoktorer, gruppen av doktorgradsutdannede som får midlertidige forskerstillinger ved universiteter og høyskoler. Stillingskategorien postdoktor er egentlig ment å føre til en fast stilling, men det skjer for de færreste. Blant postdoktorene som begynte i 2009 har mindre enn to av ti fast jobb fem år etter. Går man lenger tilbake og ser på postdoktorer etter tolv år, er det kun 40 prosent som har fått fast stilling.
– Det er ganske lite. Det er kanskje noe å tenke på hvis man ønsker å gjøre forskeryrket attraktivt. Det er mange postdoktorer som går ut av systemet. Blant de som startet i 2009 var 43 prosent av postdoktorene ute av universitets- og høyskolesektoren eller instituttsektoren etter fem år. Det er kanskje litt mange, sa Skule.
– Det er dårligere muligheter for vitenskapelige stillinger for postdoktorene nå enn det var for noen år siden, oppsummerte han.
Les også:
