Publisert 19. desember 2019 kl. 13:30
Det har vekket reaksjoner blant studenter i Kina etter at myndighetene i desember gjorde omfattende endringer i verdidokumentet til Fudan universitet i Shanghai. Flere vestlige medier beskriver endringen som en degradering av en allerede begrenset akademisk frihet. Saken får mye oppmerksomhet fordi Fudan har en fremstående posisjon i det kinesiske universitetslandskapet, og er en yndet samarbeidspartner for vestlige universiteter, deriblant en rekke norske universiteter og høyskoler.
Ifølge The Washington Post er formuleringen om akademisk uavhengighet dyttet lenger ned i verdidokumentet, mens formuleringen om tankefrihet er fjernet fullstendig. En setning som er endret lød tidligere: «Utdanningsfilosofien til universitetet er akademisk uavhengighet og tankefrihet, slik det hylles i universitetets hymne». Setningen er endret til at universitetet fremholder sitt motto om å være rik på kunnskap og oppriktig i sin granskning, og skal promotere verdien av «enhet, tjeneste og oppofrelse» og å praktisere «patriotisk dedikasjon, akademisk uavhengighet og arbeide for fortreffelighet».
I tillegg er lojalitet til kommunistpartiet et punkt som har blitt lagt til dokumentet. «Universitetet følger lederskapet til Det kinesiske kommunistpartiet og vil fullt ut implementere partiets utdanningspolitikk,» står det i dokumentet, ifølge Washington Post.
Avisen har snakket med Peidong Sun, som underviser i sosiologi ved universitetet. Hun frykter for fremtiden til uavhengig forskning i Kina.
– For folk som er villig til å hylle dagens lederskap, er det den beste tiden å være ansatt. Men om du virkelig ønsker å gjøre skikkelig forskning og ha uavhengige tanker, er det tøft. Men dette er ikke nødvendigvis den tøffeste tiden. Om fem år kan det hende at vi ser tilbake på 2019 og sier at dette bare var starten, sier hun.
Hun kan bli møtt av disiplinærtiltak for å uttale seg slik, skriver The Washington Post, men hun sier til avisen at det er hennes plikt som intellektuell å stå imot utviklingen.
– Det er ingen universiteter i Kina som har tankefrihet eller akademisk uavhengighet. Tankekontroll har vært en av de sentrale delene av Kommunistpartiets styring. Kunst bør tjene politikken, intellektuelle bør tjene partiet. Dette har alltid vært regelen. Det har aldri endret seg, og det vil aldri bli endret, sier hun.
Endringen i verdidokumentet ble gjennomført 2. desember ved tre universiteter. I tillegg til Fudan universitet ble endringene gjennomført ved Shaanxi og Nanjing universitet. Nyheten om endringene ble kjent tirsdag 17. desember, og onsdag 18. desember begynte studenter å reagere med protester. Videoer begynte å sirkulere av studenter som sang universitetets hymne, skriver både The Washington Post og The Guardian. Meldinger fra tidligere studenter som kritiserte endringen sirkulerte også i sosiale medier. De fleste av disse ytringene skal ha blitt slettet fra internett etter kort tid av landets sensurmyndigheter.
En representant for Human Rights Watch uttalte at dette var nok et steg i en utvikling der kinesiske myndigheter begrenser innbyggernes tanke- og ytringsfrihet.
– Siden president Xi kom til makten, har vi sett at disse lommene av frihet, hvor folk kan komme opp til overflaten for å trekke luft, forsvinner, sier kinaforsker Maya Wang ved Human Rights Watch til avisen.
Fudan universitet regnes som ett av Kinas mest fremragende, og det er en nær samarbeidspartner til en rekke norske universiteter. Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslomet, Norges handelshøyskole og Handelshøyskolen BI er alle partnere i Det nordiske senteret ved Fudan universitet.
Forskerforum har torsdag 19. desember bedt rektorene ved samtlige av disse institusjonene om svar på hvordan endringen av Fudan universitets styringsdokument påvirker samarbeidet, og oppdaterer senere med svar.
Les også:
