Av Siri Lindstad
Publisert 18. juni 2015 kl. 09:40
– Framtidens arbeidskraft er et tema som opptar oss i Namdalsregionen mye, sier ordfører Hege Nordheim-Viken.
Den er ikke store kommunen, Høylandet i Nord-Trøndelag, med sine 1260 innbyggere. Men den er en av tretten kommuner som utgjør Namdalsregionen. Sammen er de en viktig samarbeidspartner for blant annet Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), som har en av sine campuser i regionbyen Namsos.
Hege Nordheim-Viken er fra Senterpartiet og har vært ordfører i Høylandet siden 2011. Nylig satt hun i panelet under frokostseminaret «Ikke alle kan bli kjendiser» (video), om framtidens kompetansebehov i kommune-Norge. Det var Forskerforbundet og Tankesmien Agendas fraspark til det kommende kommune- og fylkestingsvalget.
– Framtidens arbeidskraft er et tema som opptar oss i Namdalsregionen mye. Alt henger sammen, og vi er avhengige av å få til en god samhandling mellom offentlig, privat og frivillig sektor om vi skal lykkes, sier Nordheim-Viken.
Skreddersydde kurs
Beregninger fra KS viser at antall årsverk i kommunene og fylkeskommunene må øke med 50 000 årsverk fram mot 2023 for å opprettholde dagnes nivå på tjenestene. Hvordan sikrer vi at vi utdanner nok og riktig arbeidskraft, var ett av spørsmålene som ble stilt på seminaret.
Namdalskommunene har en partnerskapsavtale med HiNT, for å øke samhandlingen. En gang i året møtes alle ordførerne, rådmennene, rektor samt andre sentrale personer for å peke ut satsingsområder. Nå innbefatter det for eksempel helse, oppvekst/skole, blå sektor (havbruksnæringen), grønn sektor (landbruket) og opplevelsesnæringen.
– Dette er arenaen der vi kan diskutere hvilke behov vi har for kompetanseheving. En styringsgruppe bestående av representanter fra kommunene og høgskolen jobber så videre gjennom året med disse satsingsområdene, godt hjulpet av en koordinatorstilling som kommunene og HiNT finansierer i fellesskap. Gjennom samhandling mellom høgskolen og regionen, skreddersys det kurs som er både praksisnære, og også lokale, slik at mange kan delta. Det er vel og bra å sende en person langt avgårde på kurs, men da er det bare den ene personen som får hevet sin kompetanse. Takket være samarbeidet med HiNT kan vi tilby flere den samme kunnskapen. Dessuten tror jeg vi har mye praktisk kunnskap å tilføre FoU-miljøene, sier Høylandet-ordføreren.
Lokale traineer
Har man allerede etablert seg med hjem og familie, men ønsker høyere utdanning, er studiene ved HiNT et viktig tilbud, konstaterer Nordheim-Viken.
– Men de unge for øvrig drar jo gjerne lenger vekk, som til NTNU. Derfor arrangerer vi såkalte Heimkjær-treff i Trondheim hvert år, hvor vi inviterer utflytta namdalinger som studerer eller jobber i Trondheim til å møte oss. Sist hadde vi også med oss ungdom som hadde tatt steget og flyttet hjem igjen etter endt utdanning. De kunne fortelle om hvilke karrieremuligheter de hadde funnet i regionen, for eksempel innen økonomi og ingeniørfag.
Namdalshagen er et innovasjons- og utviklingsselskap for Namdalen, som arbeider for nærings- og samfunnsutvikling i samspill med private og offentlige aktører i regionen. For å trekke høyt utdannet ungdom tilbake til Namdalen, opprettet man i 2005 en egen trainee-ordning, der 40 bedrifter deltar.
– I en del tilfeller har flere bedrifter gått sammen om én trainee-stilling. Dermed har traineen fått innblikk i flere virksomheter og slik tilegnet seg en enda bredere kompetanse, forteller Nordheim-Viken.
Har selv doktorgrad
Hun understreker at Høylandet og de andre Namdalskommunene trenger folk med kompetanse på ulike nivå.
– Vi ser behovet både for de som har en bachelor eller en master, en profesjonsutdanning eller en yrkesfagutdanning. Doktorgradskompetanse er nok ikke så etterspurt, men vi har folk her med doktorgrad.
Hun er faktisk en av dem selv. «Første ordfører i Nord-Trøndelag med doktorgrad» var overskriften i Trønder-Avisa da hun tiltrådte i 2011. Nordheim-Viken er utdannet innen husdyrnæring fra daværende Norges landbrukshøyskole, hvor hun deretter var ansatt i to år før hun jobbet ved Bioforsk i Bodø i vel ti år.
– Jeg opplevde at det var god kontakt mellom forskningsmiljøene og næringen innen den sektoren jeg selv var i, nemlig landbruket. Det har nok gitt meg et blikk for verdien av samhandling, og for betydningen av det vi kaller mellomromskompetanse. Den besitter våre næringskonsulenter, som både forstår språket i akademia og næringslivets behov. De kan hjelpe bedriftene med å formidle spørsmål, søke midler og vite hvilke dører man skal banke på i FoU-miljøene. Det er nemlig ikke noe som gir seg selv å vite. Alle parter, også forskerne, må være bidragsytere i samspillet om man skal få realisert gode ideer. Her har vi nok ennå litt å gå på.
– Må bevare det regionale oppdraget
Det har vært diskutert om HiNT skal fusjonere med Universitetet i Nordland.
– For oss er det høgskolens regionale oppdrag og funksjon, og nærhet til denne som er viktig, ikke hvordan det hele er organisert på overordnet nivå. Det må kunne gå an å si ja takk, begge deler, altså ja takk til både forskning på høyt nivå og samtidig ha et regionalt perspektiv, sier Nordheim-Viken.
– Men det som er viktig for å beholde og øke kompetansen i kommune-Norge, er livskraftige lokalmiljøer, der vi kan tilby boliger, god infrastruktur, gode skoler og meningsfylte fritidsaktiviteter. Når det nå snakkes sentralisering på alle hold, er det dette vi er mest redde for å miste.
