Torstein Dahle kritiserer Statsbygg for utilbørlig innblanding i akademias arbeidsformer. NTNU ber om økt areal for å bygge cellekontorer.

– Jeg syns Statsbygg opptrer veldig grovt. Det er helt på trynet, sier Torstein Dahle, tidligere Rødt-leder og nå førstelektor ved Høgskolen på Vestlandet.

I en kronikk i Forskerforum leverer han en flengende kritikk av Statsbyggs opptreden i spørsmålet om kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser i akademia.

– Driver frem endring

Etter at Forskerforum forrige måned omtalte universitets- og høyskoleansattes bekymring for at staten legger opp til økt bruk av åpne kontorlandskap, tok Dagsnytt atten på NRK P2 temaet opp til debatt. Der argumenterte direktør i Statsbygg Harald Nikolaisen for at kunnskapsarbeidere ikke trenger å sitte på eget kontor hele dagen. Dahle mener innføringen av andre kontorformer vil drive frem endringer i måten ansatte jobber på, som universitetene og høyskolene ikke ønsker eller vil ha nytte av.

– Jeg syns Statsbygg er arrogante. Det jeg reagerer sterkest på, er at Nikolaisen opphøyer Statsbygg til å være en kraft i å drive frem endringsprosesser ved norske universiteter og høyskoler. Det er helt utilbørlig. Statsbygg har ikke kompetanse til å gjøre det, og kan umulig ha det som sin oppgave. Det er vi som jobber ved universitetene og høyskolene, som vet hva som kreves for å gjøre en god jobb, ikke Statsbygg, sier Torstein Dahle.

Les Forskerforums reportasje her: Staten vil ha flere åpne kontorlandskap, uten faste plasser. Det får forskere til å miste nattesøvnen.

Statsbygg: – Ikke arrogant

Diskusjonen om innføring av aktivitetsbaserte arbeidsplasser har rast ved flere universiteter og høyskoler den siste tiden. Arbeidsformen innebærer at ingen skal ha faste plasser, men at man velger arbeidsplass etter hva slags oppgaver man har til enhver tid.Man kan velge mellom å sette seg i et lukket kontor, i et åpent landskap eller på et møterom. Motstanden blant særlig vitenskapelig ansatte har vært stor. En sammenstilling av forskning på innføring av aktivitetsbaserte arbeidsplasser i fjor konkluderer også med at arbeidsformen er lite egnet for konsentrasjonskrevende arbeidsoppgaver.

– Det vil være helt ødeleggende. Det gir en håpløs og på alle måter uhensiktsmessig arbeidshverdag. Men det ser ut til at holdningen fra statens side er at man gir blaffen i det, mener Torstein Dahle.

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim svarer på vegne av Statsbygg. Hun er uenig i Dahles kritikk.

– Vi avviser ikke virkelighetsbeskrivelsen folk kommer med, det har vi ikke noe grunnlag for eller ønske om. Men når vi bistår i en utbygging, forholder vi oss til instruksene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som legger til grunn at arealene skal være på 23 kvadratmeter per hode. Vi er nødt til å samarbeide med institusjonene for å finne den beste løsningen. Det er ikke arrogant, men en nødvendig tilnærming, sier Aschim.

Les også: – De ansatte må få være med å bestemme 

Bovim: – Har endret syn

Før jul leverte NTNU og Statsbygg en rapport til Kunnskapsdepartementet om campusutbyggingen i Trondheim. Der ber NTNU om å få en økning i arealnormen fra den eksisterende begrensningen på 23 kvadratmeter per ansatt. Begrunnelsen er at arealnormen gjør det vanskelig å gi vitenskapelig ansatte egne kontorer, og at NTNU ikke har klart å finne eksempler der bruk av åpne landskap fungerer godt nok for forskere.

– Jeg har måttet endre mitt syn på arbeidsplasser for fast vitenskapelig ansatte, sier rektor Gunnar Bovim til Forskerforum.

– Vi har vært ute og sett på ulike campusløsninger på ulike universiteter, og vi har ikke klart å finne noen universiteter som har klart å løse dette på en god måte med bruk av åpne landskap. Vi har sett mange som er fornøyde med kontorlandskap generelt, og kanskje flere enn man skulle anta, men det er avhengig av arbeidsoppgavene. Jeg tror ikke arealnormen tar høyde for den spesielle arbeidsformen vitenskapelig ansatte har, sier Bovim.

Aschim understreker at Statsbygg ikke tar stilling til arealkravet fra NTNU, men kun forholder seg til det departementet som oppdragsgiver konkluderer med.

– Det er en vurdering fra NTNUs side om hva som er hensiktsmessig for dem, så får vi se hvordan det skal ivaretas. De har en arealnorm de må følge, og nå velger de å legge frem en problemstilling knyttet til dette for KD.

– Er det Statsbyggs eller universitetsledelsens oppgave å vurdere hvor hensiktsmessig egne kontorer er?

– Vi bestemmer ikke det, avgjørelsen tas av vår oppdragsgiver, men vi er forpliktet til å si hva rammene er, og vise frem hva som kan være gode løsninger.

Les også:

– Cellekontoret er mer fleksibelt enn åpent landskap