Av Silje Pileberg
Publisert 4. desember 2014 kl. 09:14
– Det er jo en del ting som går ganske bra i humaniora. Humanistiske fag får fremdeles ganske store ressurser fra samfunnet, sier Dag Haug, professor i gresk og latin ved Universitetet i Oslo.
I Nytt norsk tidsskrift 3/14 diskuterer han rapporten Hva skal vi med humaniora? Rapport om de humanistiske fagenes situasjon i Norge, som kom ut i mars 2014. Haug mener at det både i rapporten og debatten som har foregått i norske aviser, er lett å få inntrykk av at det er en krise i humaniora, og at det er synd på forskerne.
Dette bildet mener han må nyanseres. For eksempel har hans egen seksjon på universitetet nå sju fast ansatte, et historisk høyt tall.
– Rapporten har et ganske enhetlig syn på humaniora, nemlig humaniora som fortolkningsfag. Hele fag blir dermed ignorert. Det står mye i rapporten som språkvitere eller filosofer ikke uten videre vil identifisere seg med.
– Kunne gjort et forsøk
Haug påpeker at mange som forsker innen lingvistikk og analytisk filosofi, bruker metoder som minner mer om naturvitenskap. Når disse faggruppene ikke er representert blant rapportforfatterne, er det noe som mangler.
– Noen av mine kollegaer tenker at det reflekterer virkeligheten, at disse fagene ikke er så godt integrert i humaniora. Men man kunne kanskje gjort et forsøk.
Haug mener imidlertid også at rapporten har gode og konstruktive poenger. Mot slutten foreslår forfatterne blant annet færre forskningsmidler til store sentre og i stedet flere mindre bevilgninger. Forfatterne foreslår også at det opprettes tverrfaglige grader som kan inkludere humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap.
– Noen fag, som mitt eget, bruker metoder fra logikk. Vi kunne ha mye å hente på et samarbeid med for eksempel informatikere, særlig på bachelornivå, sier Haug.
En umulig oppgave
Han mener at det nesten er umulig å si noe generelt om humaniora i dag fordi det er så mangfoldig, og at rapportforfatterne slik sett fikk en nesten umulig oppgave.
– De ble bedt om å skrive en rapport om humaniora og har gjort et forsøk, men det er ikke sikkert at det går an.
Han ser det som lite konstruktivt å tegne et enhetlig bilde av humaniora som en faggruppe i krise.
– Det er klart at det er nyttig å få fram at de trenger penger. Men hvis vi stadig må tenke på humanioras berettigelse, føler jeg at de ikke vil nå så langt. Vi får inntrykk av at dette er en krise som ikke vil gå over, og humaniorabegrepet fylles med dårlig samvittighet, sier Dag Haug og legger til:
– Jeg frykter at man framstår som et fag som alltid vil være opptatt med egne problemer. Det blir litt innadvendt. Humaniora skal ikke sitte og løse humanioras problemer. Det er noe annet vi skal løse, nemlig våre egne vitenskapelige problemer.
Tegner ingen krise
Redaktør Helge Jordheim er uenig i at rapporten tegner et krisebilde av humaniora.
– Jeg synes det er underlig å si at vi lager en krise. Vi tar utgangspunkt i en debatt som finner sted i Norge og hele den vestlige verden, ser på den og spør hvorfor man kaller dette en krise. Vi skriver også at tanken om en krise ikke ser ut til å holde vann, sier han.
– Er du og Dag Haug egentlig enige?
– I aller høyeste grad. Å legge en kriseforståelse til grunn for humaniora er ikke nødvendigvis noe godt utgangspunkt. Men vi kan ikke bare late som den debatten ikke fins.
– Er det ingen krise, eller er det en krise – bare at dere ikke vil snakke om den?
– Det kan du si. Humaniora er under press nå, på forskjellige måter. Amerikanerne er redde for at studentene uteblir, engelskmennene er opptatt av at forskningen blir presset til å være mer nyttig. Man er nødt til å snakke om det komplekse, men krisebegrepet er ikke det mest effektive. Det pisker opp masse skum uten at vi får et klart begrep om hva som foregår, sier Jordheim.
Han har større forståelse for at Haug mener rapporten utelater enkelte fag.
– Det er egentlig flere fag som ikke er med. Humaniorabegrepet er viktig politisk, men å si noe om humaniora som sådan blir alltid feil, siden alle fag har helt forskjellige situasjoner, sier Helge Jordheim.
