Revidert nasjonalbudsjett bruker forskning som motkonjunkturtiltak, men får kritikk for kutt i smøremidler til fusjonsprosessene.
Petter Aaslestad.
– Omstillingsmidlene burde økes, ikke reduseres. Nå gjelder det for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å følge reformen sin helt i mål.

− Fordi Sør- og Vestlandet har et særlig behov for tiltak for omstilling og tiltak for aktivitet nå, omdisponerer vi 40,8 millioner kroner til tiltak i denne delen av landet. I tillegg legger vi inn 37 millioner kroner i friske midler, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i forbindelse med fremleggingen av revidert nasjonalbudsjett onsdag 11. mai.

Ifølge Kunnskapsdepartementet skal pengene gi 160 plasser i praktisk-pedagogisk utdanning ved institusjoner på Vestlandet, for dem som vil omskolere seg til å bli lærere. Det skal også gå til vitenskapelig utstyr ved universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet. I tillegg styrkes de regionale forskningsfondene med 15,9 millioner kroner. Prosjekter i Møre og Romsdal er særskilt prioritert.

Satser på oljeforskning

Regjeringen skriver i det reviderte nasjonalbudsjettet at Sør- og Vestlandet har opplevd en klar forverring av arbeidsmarkedet etter at oljeprisen begynte å falle sommeren 2014. «Arbeidsledigheten registrert ved NAV-kontorene har økt betydelig i fylker med sterk tilknytning til petroleumsnæringen,» skriver regjeringen. Knyttet til nedgangen i petroleumssektoren legges det inn en økning i petroleumsforskningen med 50 millioner kroner. Det får Forskerforbundet til å beskrive petroleumssektoren som den store vinneren i budsjettforslaget, og forbundet etterlyser forskningsinnsats på også andre områder. NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, beklager at regjeringen ikke satser grønnere.

– Når regjeringen øker rammene for oljeforskningen med ytterligere 50 millioner kroner, og ikke satser like mye på klimaforskning, får man en følelse av fargeblindhet, sier næringspolitisk direktør i Abelia Hilde Widerøe Wibe.

Forskerforbundet reagerer særlig på at regjeringen omdisponerer og kutter midler fra posten for gjennomføringen av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren (UH). De omfattende fusjonsprosessene mellom universiteter og høyskoler har blitt bevilget 150 millioner kroner i 2016. Denne posten kuttes med fire millioner kroner. Av de 150 millionene har 110 millioner gått til de fire statlige institusjonene som fusjonerte 1. januar i år. Regjeringen ønsker også å støtte opp under sammenslåinger mellom private høyskoler. Derfor foreslår regjeringen å flytte to millioner kroner fra statlige institusjoner til private. Regjeringen foreslår også å flytte seks millioner kroner fra UH-fusjonene til arbeidet med sammenslåinger av studentsamskipnader.

Korttenkt med brems

– Det er korttenkt av regjeringen å kutte i midlene til fusjonsprosesser. Slike kutt vil bare ramme forskningsaktiviteten og oppfølgingen av studentene, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad i en kommentar.

– Dette vil ramme fusjonsprosessene og går ut over kvaliteten på forskning og utdanning. Omstillingsmidlene burde økes, ikke reduseres. Nå gjelder det for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å følge reformen sin helt i mål. Setter han bremsene på, skyves bare problemene ut i tid.

Forskerforbundet mener strukturreformen er kostbar for universitetene og høyskolene, og at regjeringen må finansiere det det faktisk koster å gjennomføre sammenslåinger.

– Sammenslåingene i universitets- og høyskolesektoren er kompliserte og mye gjenstår. Jeg vil advare kunnskapsministeren mot å undervurdere utfordringene de fører med seg. Fusjonene er langt fra fullfinansierte, noe som i seg selv er et løftebrudd fra Røe Isaksen. Et nytt kutt vil ytterligere øke gapet mellom behov og bevilgninger, og til syvende og sist ramme forskningsaktiviteten og oppfølgingen av studentene.

Øker studiestøtte

Samtidig er studentene blant dem som jubler etter dagens budsjettfremlegging. Regjeringen har nemlig presentert en opptrappingsplan for studiestøtten. Studentene har lenge krevd 11 måneders studiestøtte, i stedet for dagens 10 måneder. Opptrappingen vil innebære en ekstra uke støtte i året fra 2017, med full uttelling 2020.

– Studentbevegelsen har jobbet for en bedre studentøkonomi over flere år. Vi er glad for at regjeringen i dag la frem en plan for å få innført studiestøtte også i juni. Dette er et viktig steg i retningen for å gi studentene mer tid til studiene, sier Therese Eia Lerøen, leder av Norges studentorganisasjon (NSO).

Ifølge NSO vil den 11. måneden med studiestøtte bety at studentene ikke må jobbe ekstra mye i eksamensperioden for å kunne betale husleien neste måned. Likevel er ikke studentene helt i mål med sine krav. Det gjenstår fortsatt en generell økning i studiestøtten.

– Det er en veldig viktig seier for studentbevegelsen at vi nå får 11 måneder studiestøtte. Neste steg må være at beløpet studentene får hver måned også økes slik at studentene virkelig kan være tilstede i det faglige fellesskapet ved sitt studie, sier Lerøen.