– Kritisk røst kan forsvinne
LUKK

- Kritisk røst kan forsvinne

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 13. mai 2015 kl. 11:20

Statens institutt for rusmiddelforskning innlemmes i Folkehelseinstituttet. De ansatte i Sirus er bekymret for endringen.

--kritisk-r-st-kan-forsvinne


– Vår uro knyttet til spørsmålet om forskernes ytringsfrihet er styrket, sier Hilde Pape.

--kritisk-r-st-kan-forsvinne


– Jeg håper at forskerne fra Sirus vil fortsette å gi uttrykk for både uenighet og enighet med instituttledelsen, sier Camilla Stoltenberg. Foto: FHI

Fakta
<

– Dette er ingen gledens dag. Etter en orientering fra Helse- og omsorgsdepartementet om beslutningen, er vår uro knyttet til spørsmålet om forskernes ytringsfrihet styrket, sier Hilde Pape, forsker ved Sirus, etter framleggingen av revidert nasjonalbudsjett hvor forslaget om sammenslåing nå foreligger.

Det var i vinter det først ble kjent at helseministeren vurderte å gjøre Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) til en del av Folkehelseinsttuttet (FHI). Hilde Pape er en av flere forskere ved Sirus som i etterkant har uttalt at de er redde for å miste sin akademiske frihet og troverdighet som forskere ved en fusjon. 

– Dette koker ned til et helt sentralt kjernespørsmål: Folkehelseinstituttet gir offisielle råd til befolkningen. Innen en og samme institusjon er det et innbyrdes motsetningsforhold mellom det å gi omforente råd på vegne av et helt institutt og samtidig drive kritisk forskning. Disse to funksjonene bør splittes opp, mener Pape.

– Jeg frykter at den norske offentligheten vil gå glipp av en kritisk røst innen rusforskningsfeltet og at kontakten med publikum også vil bli mindre.

Pape henviser til forskere som tidligere jobbet ved FHI og som fant det befriende å komme til Sirus.

– Ingen her har munnkurv, her kan vi si akkurat hva vi vil og det er ingen vi trenger varsle, intet byråkrati eller medievakt. Forskerne gis full tillit og ingen uttaler seg på vegne av instituttet. Det er den viktige forskjellen, mener hun.

Forstår bekymringen

Direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg sier de er opptatt av å ta Sirus-forskernes uro på alvor.

– Vi vil ta godt i mot forskerne fra Sirus og har forståelse for at de er bekymret i en situasjon som betyr vesentlige endringer for dem, sier Stoltenberg til Forskeforum.no.

– Når det handler om friheten til å uttale seg som forsker og komme fram til konklusjoner uavhengig av at man er underlagt departementet, så gjelder det samme for forskerne i Sirus som i FHI. De kan uttale seg fritt om sine funn og de kommer fram til sine konklusjoner fritt. Det står fast og det er helt avgjørende for å drive troverdig forskning, understreker hun.

– Men FHI er i tillegg rådgiver for departementet. Når vi gir råd på instituttets vegne så er det en prosess som blant annet bygger på egen og andres forskning. Vi setter et FHI-stempel på rådet vi gir, og et råd fra oss er ikke det samme som et forskningsresultat, sier Stoltenberg.

– Problemets kjerne ligger fast

Dette er en rent ideologisk styrt prosess uten faglig forankring.

Selv om debatten skulle føre til det Pape ser som tiltrengte forandringer ved FHI, endrer ikke det på hovedproblemet i saken, mener hun.

– Det kan hende at vårt engasjement for forskernes ytringsfrihet kan bidra til å initiere prosesser ved FHI som vil tjene saken. Men problemets kjerne ligger fast. Så lenge FHI har en viktig rådgivningsfunksjon, vil problemet neppe bli borte, mener Pape.

Stoltenberg forventer ikke at forskerne ved FHI skal være enige i alle rådene som instituttet gir.

– Jeg håper at forskerne fra Sirus vil fortsette å gi uttrykk for både uenighet og enighet med instituttledelsen. Men vi er opptatt av at man skal være veldig tydelig når man uttaler seg som enkeltforsker på vegne av egen forskning og når man uttaler seg på vegne av instituttet, sier hun.

– Vi vil gjerne ha Sirus-forskerne med på en diskusjon om hvordan vi får den beste ytringskulturen og at den kan være mest mulig åpen, samtidig som vi sørger for at rådene fra FHI fortsatt har tillit og troverdighet.

Hvordan man forholder seg til forskernes ytringsfrihet har dessuten endret seg i FHI, mener Stoltenberg.

– Dette handler muligens litt om at kulturen i det gamle Statens institutt for folkehelse (nedlagt i 2001), der noen av Sirus-forskerne jobbet tidligere, var annerledes. Det har skjedd veldig mye siden den gangen når det gjelder forståelse for ytringer og debatt i samfunnet generelt og også i FHI, sier hun. 

– Fagfeltet kan svekkes

Hilde Pape er også bekymret for at rusforskningsfeltet kan svekkes på sikt og at Sirus-forskerne vil tape konkurransen om forskningsmidler.

– I Sirus er alle samfunnsforskere, mens FHI er dominert av biomedisinsk forskning. Vår forskning favner dessuten mye bredere enn helseaspektet og jeg er usikker på hva som vil skje med den delen av forskningen vår. Vi vil dessuten nå måtte konkurrere om midler med annen type forsking som drives i regi av FHI, sier Pape.

– Det er det ingen grunn til å være redd for, mener Stoltenberg.

– Vi har et sterkt ønske om å styrke rusforskningen på hele feltet og dette er en fantastisk anledning til å gjøre det. Sirus er mye større enn den samlede rusforskningen i FHI og vil være dominerende, sier hun.

 – Når det gjelder konkurranse om forskningsmidler, så ser vi at våre klareste fortrinn ofte er der vi får til tverrfaglig samarbeid. Vi har i flere år hatt stort gjennomslag når det gjelder eksterne forskningsmidler og ser på det å få Sirus inn som et løft for å få det til også på rusforskningsområdet, sier Stoltenberg.

– Politisk styrt prosess

Regjeringen begrunner sammenslåingen med avbyråkratisering og effektivisering av offentlig sektor. Sirus har til nå vært et selvstendig forskningsinstitutt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

– Dette er ikke initiert fra departementet, men er rent politisk styrt. Det er den blå-blå regjeringen som skal levere i forhold til sin programerklæring om å forenkle og avbyråkratisere offentlig virksomhet. En rent ideologisk styrt prosess uten faglig forankring, sier Pape.

Hun mener Sirus hadde vært best tjent med å fortsette som før.

– Vi er fornøyde med vår organisering. Selv om vi er eid av HOD har vi hatt ubegrenset frihet til å være kritiske til myndighetenes politikk og virkelig fått den friheten som forskningen trenger selv om vi har vært underlagt departementet.

Pape åpner likevel opp for at tettere samarbeid med andre institusjoner hadde vært mulig dersom det er godt faglig begrunnet.

– Det at departementenes omorganiseringer ikke har foregått tverrdepartementalt er også synd. Det hindrer kreative løsninger på tvers og hindrer muligheten til å integrere oss i en utdanningsinstitusjon for eksempel, sier Pape.

I revidert nasjonalbudsjett foreslås det også at to andre etater innlemmes i Folkehelseinstituttet. Disse er Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet, opplyser HOD.