Av Mette Bunting (dosent), Torill Aagot Halvorsen (førsteamanuensis) og Marie-Lisbet Amundsen (professor)
Publisert 19. januar 2018 kl. 15:15
I Forskerforum nummer 10 -2017 argumenterer Curt Rice for at det bør bli lettere for kvinner å få professorkompetanse, fordi dette skal være bra for kjønnsbalansen. Som leder av Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forsking (Kif-komiteen) har han tro på forslaget om at undervisning skal telle mer ved professoropprykk, og han viser i denne forbindelse til at dette vil gjøre det lettere for kvinner å bli professor.
Det er viktig med en løpende diskusjon rundt hva som skal til for å få opprykk, og i denne forbindelse bør en selvsagt også veie opp for eventuelle ulemper det ene kjønnet eventuelt skulle ha. Men det er likevel slik at Lov om likestilling mellom kjønnene § 7 som omhandler positive særbehandlingstiltak skal sikre at man ikke ved slike tiltak forsterker skjevheter som allerede er der, noe vi mener er tilfelle i denne situasjonen.
For det første er det i dag overskudd av kvinner både ved lærerutdanning og helsefag ved de fleste utdanningsinstitusjoner i Norge, og det vil derfor være urimelig om kvinnelige ansatte skulle tilbys bedre vilkår enn mannlige. For det andre er det grunn til å stille spørsmål når begrunnelsen er at kvinner i dag underviser mer enn menn. Dersom dette er situasjonen ved noen høyskoler eller universiteter, bør det vel være et lederansvar å endre praksis?
Kan det være at Komite for kjønnsbalanse og mangfold med dette vil kompensere for en mulig skjevfordeling av forskningstid? Et forslag om at kvinner lettere skal kunne få professorkompetanse enn menn vil i neste omgang kunne brukes som argument for høyskoler og universitet som ønsker å forsvare og opprettholde en ordning der menn får mer forskningstid enn kvinner.
Uavhengig av dette er det også slik at dersom man åpner for at kvinner lettere skal få professorkompetanse enn menn, vil følgen være at norske, kvinnelige professorer i framtiden vil få mindre faglig respekt enn mannlige både nasjonalt og internasjonalt. Dette vil vanskeliggjøre internasjonal forskning og samarbeid.
Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte i en konkret sak 19. juli 2017 med at det ikke var akseptabelt å gi positiv særbehandling av kvinner som kom fra fakulteter der kvinner ikke var underrepresenterte (likestillingsloven § 5 jf.§ 7). Vi håper dette også blir konklusjonen når det gjelder dette forslaget.
I stedet foreslår vi at det åpnes for at både førstelektorer og førsteamanuenser får mulighet til å søke om opprykk som dosent, slik at utviklingsarbeid rettet mot yrkesfeltet og pedagogisk virksomhet kan bli tellende for opprykk uavhengig av hvilken bakgrunn førstekompetansen bygger på. I denne forbindelse vil vi minne om at professorer og dosenter i henhold til Universitet- og høyskolerådets retningslinjer er likestilte.
Les også:
