Av Elin Havelin Rekdal
Publisert 1. april 2014 kl. 09:11
Balanse kalles nysatsningen som skal bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Målet med programmet er å bidra til å fornye kulturen og strukturen i forskningssystemet. Spesielt ønskes endring hos ledelsen ved institusjonene.
− Man kan enten utforme karrierefremmende tiltak for kvinnene eller rette innsatsen mot systemet. Vi har lagt vekt på det siste. Vi vil utvikle en verktøykasse av gode tiltak, mens det er opp til institusjonene å gi individuell støtte til kvinnene, sier Knut Liestøl, leder for programstyret og instituttleder ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.
− Tiltak nytter
Bakgrunnen for å opprette programmet var todelt.
− For det første er det for få kvinner i toppstillinger i dag. Det har delvis en historisk årsak, men fortsatt avanserer kvinnene langsommere oppover i systemet, og det er bekymringsfullt, sier Liestøl.
− For det andre så nytter det med tiltak. Et svært godt eksempel er suksessen UiT Norges arktiske universitet har hatt med å øke tallet på kvinner i høyere vitenskapelige stillinger. De har åpenbart gjort mer enn andre, og ledelsen har fokusert tydelig på problemet, påpeker han.
− Kvinner må bli sett
Fram til 2017 skal 80 millioner kroner deles ut til ulike prosjekter. Forskningskonsernet SINTEF er en av de fire første institusjonene som har fått midler. Ingeborg Lund, HR-direktør og prosjektansvarlig, sier at konsernet ville delta fordi utviklingen mot kjønnsbalanse ikke går raskt nok.
− Vi har mange godt kvalifiserte kvinner på lavere nivå, men synkende andel på høyere nivå. Det handler ikke bare om like rettigheter for kvinner og menn, men om å utnytte ressursene våre på en god måte, sier Lund.
− Kvinner må bli sett som mulige kandidater. De trenger ikke mer støtte og oppmuntring enn menn, slik det ofte sies. Det er heller slik i dag at menn ses og oppmuntres mer enn kvinner. Vi må derfor dyrke fram kvinner slik vi dyrker fram mannlige talenter. Min erfaring er at kvinner lettere avskrives som uaktuelle for en stilling, sier hun.
Prosjektet skal drive lederutvikling, motivere og engasjere kvinnelige ansatte, samt ta vare på ny kunnskap til internt bruk og formidle god praksis til andre institusjoner.
− Ønsket større satsning
Arbeidet med Balanseprogrammet har hele tiden hatt støtte fra Komiteen for kjønnsbalanse i forskning − Kif-komiteen. Komiteen skal støtte og anbefale tiltak for integrering av likestillingsarbeidet i akademia, og den har dermed en annen rolle enn Balanse, som finansierer konkrete prosjekter.
− Vi ønsket imidlertid en mye større og mer ambisiøs satsning. Denne burde blant annet inkludert midler til individuelle tiltak for kvinner som ikke er involvert i programmet, til kvalifiseringsarbeid enten nasjonalt eller internasjonalt, sier professor emerita Gerd Bjørhovde, som ledet komiteen fra 2007 til 2013.
Hun viser til den svenske Vinnmer-ordningen. Med et budsjett på over 600 millioner svenske kroner har den siden 2007 gitt individuell støtte til personer som vil kvalifisere seg videre i karriereløpet i fag med ujevn kjønnsfordeling.
Bjørhovde håper Forskningsrådet klarer å oppfylle alle forventningene til programmet, men mener det da må komme større bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer.
− Mangler ikke kompetente kvinner
Forskerforbundet er også bekymret for den trege utviklingen på toppnivå. Mariann Helen Olsen, advokat og likestillingsansvarlig i forbundet, er derfor positiv til tiltak som involverer ledelsen mer.
− Vi vet at tiltak forankret på ledernivå fungerer best. Spesielt bør det rettes søkelys mot ansettelsesprosessen. Vår erfaring er at det ofte ikke er mangel på kompetente kvinner som søker en toppstilling. Likevel får de ikke jobben. Vi trenger mer kunnskap om hvorfor dette skjer, sier Olsen.
De tre andre prosjektene som nå har fått midler, er ved NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt), PRIO (Institutt for fredsforskning) og Universitetet i Bergen, i samarbeid med Høgskolen i Bergen, Havforskningsinstituttet og Uni Research/Rokkansenteret. Mens de første prosjektene må dele på 15 millioner kroner, kommer en ny og større utlysning på 40 millioner til høsten.
