Kvinnerekord i nord
LUKK

Kvinnerekord i nord

Av Siri Lindstad

Publisert 6. januar 2014 kl. 08:15

Egotid på et hotellrom var det som skulle til. I løpet av tre år har UiT fått landets høyeste andel kvinnelige professorer.

kvinnerekord-i-nord


– Vi skjønte vi måtte utvikle våre egne folk, sier Marit Fagerheim. Foto: Marte Ericsson Ryste.

Fakta
<

Ni prosent. Det var den rekordlave noteringen Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) måtte gjøre seg i 2001 da de telte andelen kvinnelige professorer ved institusjonen. Nå ligger UiT øverst på tabellen blant breddeuniversitetene.

Hanket inn fra egne rekker

– Tallet er i dag 30,5 prosent. Om vi også legger til dosentene, har vi 31,5 prosent kvinner i toppstillinger, forteller Marit Fagerheim, seniorrådgiver med ansvar for blant annet likestilling ved UiT. Dette er godt over landssnittet for universitetene ?25 prosent.

I 2010, da universitetsledelsen bestemte seg for å ta et nytt grep, var tallet 24,6 prosent. Målet ble satt til 30 prosent innen utgangen av 2013.

Og det var blant sine egne de fant de professorkompetente kvinnene.

– Vi har ikke veldig mange tilsettinger til professorater hos oss. Skulle vi nå målet, skjønte vi snart at det ikke kunne skje gjennom eksterne tilsettinger. I stedet måtte vi rett og slett utvikle våre egne folk.

Dermed gikk det ut et bud til alle fakultetene og instituttene om å komme med navn på kvinnelige ansatte med førstekompetanse som burde kunne kvalifisere seg til toppstilling innen utgangen av 2013. Dekanene og instituttlederne grep sjansen og meldte inn hele femti navn. Av disse deltok 46 i det særskilte opprykksprosjektet, som ble satt i gang.

Så ble de sendt på hotell, for å skrive.

– Ikke bruk tiden din på andre

– Mangel på sammenhengende tid til å forske og publisere var det store ønsket blant deltakerne i prosjektet. Dermed innkvarterte vi dem alle på hotell i en ukes tid fire ganger i løpet av perioden. Her hadde de oppredd seng, ferdiglaget mat, trådløst nettverk på rommet og tilgang til skriver, forteller Fagerheim.

Om man selv ønsket, kunne man få med seg relevante foredrag som ble holdt, eller benytte seg av UiTs egne toppforskere som i tur og orden gjorde seg tilgjengelige for faglige diskusjoner.

– Deltakerne benyttet seg også av hverandres kompetanse. Samtidig var vi opptatt av at ja, vær gjerne sosial og ha det hyggelig. Men ikke bruk tiden din på andre med mindre du selv har utbytte av det. Vi ser nemlig at det alltid er noen som tar den rollen der de bruker mye energi på å gjøre det hyggelig for andre, men det ville vi ikke ha noe av her, ler Fagerheim.

Spin-off-effekt

Vær ego, var rett og slett omkvedet.

– Mange av disse kvinnene hadde for eksempel påtatt seg en rekke administrative oppgaver. De hadde stilt opp mye for fellesskapet, på bekostning av egne prosjekter. Nå fikk de endelig tid til å konsentrere seg om egen forskning.

Av de 46 deltakerne er det så langt vel 18 som har oppnådd toppstillingskompetanse.

– Det er vi veldig fornøyde med. Samtidig har vi vært opptatt av at prosjektet skulle ha en spin-off-effekt, der instituttlederne generelt skulle bli enda flinkere til å bistå i karriereutviklingen både hos sine mannlige og kvinnelige ansatte.