– Å forberede en forelesning kan ta dag og natt

Det er pause i forelesningen i auditoriet på Høgskolen i Oslo og Akershus. Det summer i lokalet. Høyskolelektor Torunn Drage Roti står foran skjermen sin. Å forberede undervisning tar mye tid, forteller Roti. Hun underviser studentene i økonomiplanlegging.

– Å forberede seg til en forelesning er altoppslukende. Det kan ta dag og natt. Det kan alltid bli bedre. Du kan alltid finne på nye ting og måter å gjøre det bedre på, forteller hun.

2 561 vitenskapelig ansatte ved høyskoler og universiteter har sagt hva de mener om sine studenter og vilkårene for å gi god undervisning. Tirsdag ble Underviserundersøkelsen fra det statlige organet NOKUT lagt frem.

Første semester jobbet jeg vettet av meg. Jeg følte at jeg gikk opp til eksamen hver forelesning.

Les mer om rapporten her: – Mange studenter åpner aldri læreboka

Ett av funnene er at de i snitt bruker over halvparten av sin arbeidstid på undervisningsoppgaver, under en tredjedel på forskning og utvikling og en femtedel på administrative oppgaver.

Fra Underviserundersøkelsen 2016. Tallene er angitt i prosent.

– Forskning blir salderingspost

Men de ansatte synes de får for liten tid til å forberede undervisning og til å gi veiledning. Respondentene ble spurt om hvor tilfredse de var med faktorer som faktorer som lokaler, IKT-tjenester og utstyr. Minst fornøyde var de med tid til undervisning og veiledning.

«Lærerne anser mangel på tidsressurs til undervisning som en av de største kvalitetsutfordringene», konstaterer rapporten.

– Det viser at de ansatte tar undervisningsoppdraget dypt alvorlig. Det avliver myten om at man lirer av seg en gammel forelesning og løper tilbake til kontoret for å forske, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

– Du ser jo hvor presset man er mellom forskning og utdanning. Vi har mange undersøkelser som viser at forskning blir salderingspost, sier han.

Her ser du hvordan de ansatte har svart:

Fra Underviserundersøkelsen 2016

– Jobbet vettet av meg

Fordi hun ikke forsker opplever ikke høyskolelektor Torunn Drage Roti den samme tidsnøden som mange, forteller hun.

– De som forsker trenger mye tid som ikke er oppsplittet. Jeg vet at det kan være problematisk når de plutselig må bryte av uka for å forelese, sier hun.

Det er fjerde semester hun underviser i dette faget, og hun har fått rutine på det. Men det var tøft i starten.

– Første semester jobbet jeg vettet av meg. Jeg følte at jeg gikk opp til eksamen hver forelesning. Det var kjempetøft de første årene. Men man blir tryggere etter hvert, sier hun.

–Må jobbe annerledes

NOKUT-direktør Terje Mørland tror ikke løsningen er at underviserne får mer tid, men heller at de jobber på andre måter.

Ifølge undersøkelsen dominerer tradisjonelle lærersentrerte undervisningsformer, selv om underviserne selv mener at studentene lærer mest av å bli involvert i undervisningen.

– Man må tenke realistisk. Det enkelte fagmiljø og studieprogram må gå inn og diskutere hvordan de bruker tidsressursen. Det er åpenbart at mange føler at de er i skvis. Skal man gi et bedre tilbud til studentene, må man kanskje gjøre noe annerledes. Men det må ikke komme på toppen av det andre. Man må bli flinkere til å fjerne noe når man innfører noe, sier Mørland.

Les også: – Å møte uforberedte studenter kan være utrolig ubehagelig

I denne pilotundersøkelsen er det bare undervisere fra åtte utvalgte utdanningsfelt som er spurt. Det er betydelige variasjoner i hvor mye tid folk bruker på undervisning. På typiske profesjonsutdanninger som ingeniør- og grunnskoleutdanning, underviser folk betydelig mer enn på mer tradisjonelle universitetsfag. Ikke for noen av utdanningstypene oppgir ansatte at de bruker mest tid på forskning.

Høyskolelærerne bruker mest tid på undervisning. Professorer bruker 47 prosent av tiden på undervisning og 34 prosent på forskning. Som forventet er det forskerne, stipendiatene og postdoktorene som forsker mest.