Men det er ikke bare lengden på titlene som har betydning for om en vitenskapelig artikkel blir mye sitert.

Leker du med en lang tittel til forskningsartikkelen din, kan det være lurt å ta en titt på en studie som tar for seg nettopp tittelbruk og siteringer. Økonomiprofessor John Hudson ved Universitetet i Bath har undersøkt karaktertrekk ved titlene til 155000 vitenskapelige artikler publisert i Storbritannia. Studien viser blant annet at vitenskapelige artikler med lange titler siteres sjeldnere enn artikler med kortere titler, skriver Times Higher Education.

Kolon hjelper

Studien viser at siteringer synker signifikant med lengden på titlene, og effekten er særlig sterk innenfor fagfeltene medisin, biologi og fysikk. Innen informatikk og økonomi er effekten svakere.

Ironisk nok har professor Hudson selv gitt artikkelen sin en lang tittel: «An analysis of the titles of papers submitted to the UK REF in 2014: authors, disciplines, and stylistic details».

Men så viser det seg at tittellengden ikke er det eneste som har noe å si. Bruk av kolon i tittelen kan nemlig øke sannsynligheten for å bli sitert.

– Med et kolon må du dele tittelen i to deler, så du får to beskjeder til leserne, sier han til Times Higher Education, og legger til at en slik dobbel tittel øker appellen blant leserne.

Men hva med ?

På samme måte kan et spørsmålstegn i tittelen senke appellen – artikler med spørsmålstegn i tittelen blir mindre lest, og titler med spørsmålstegn har en tendens til å være lengre enn andre titler.

Studien problematiserer også medforfatterskap. Mens mange medforfattere kan bidra til flere siteringer, kan det også føre til lengre titler med mindre tydelige poeng. Den effekten avtar med det Hudson kaller «hyperforfatterskap», artikler med svært mange forfattere, fordi det gjerne innebærer at det i realiteten kun er noen få forfattere som gjør det meste av arbeidet, og dermed tar beslutninger om tittel.

Artikkelen kan du lese her.