Av Julia Loge og Lina Christensen
Publisert 13. februar 2020 kl. 10:17
– Her er det mange spennende forslag som garantert vil skape debatt. Disse skal vi vurdere nøye fremover. Jeg har hvert fall ett tydelig mål, og det er at loven må bli enklere å forstå. Så skal jeg senere komme mer inn på forslagene om kjønnspoeng, sensur og ny alternativ karakterskala. Men først skal alt ut på høring, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.
I dag fikk han overlevert universitets- og høyskolelovutvalgets utredning.
– Mandatet vårt har vært veldig vidt, det er nesten som en ønskeliste til nissen, for det er veldig stort, sier Helga Aune, som har ledet arbeidet med å gjennomgå og vurdere regelverket for universiteter, høyskoler og studentvelferd.
– Vi skal prøve å lage en lov som kan stå lengst mulig og tåle tidens tann, men også svare på de utfordringer vi har i framtiden i samfunnet vårt, sier hun.
Videre peker utvalget på at loven ikke er til hinder for varierte læringsformer, og at det er opp til institusjonene å ta i bruk det handlingsrommet loven gir.
– Autonomi har også vært et bærende prinsipp, det betyr at vi legger opp til en struktur som skal sikre universiteter og høyskoler størst mulig autonomi, så sant man er innenfor en forvaltningsmodell, sier Aune.
Et av forslagene er at det skal oppnevnes en ekstern styreleder, valgt av Kunnskapsdepartementet. I dag har 11 institusjoner fortsatt valgt rektor, som også er styreleder. De øvrige 10 har ansatt rektor og en ekstern styreleder som er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.
– Når rektor ikke er styreleder styrkes autonomien ved at institusjonen selv kan bestemme hvilke eksterne styremedlemmer de skal få tak i, sier Aune.
– Vi har gått inn for enhetlig ledelse, det vil si at rektor er øverste leder og sjef for hele butikken, sier hun.
I tillegg foreslår utvalget at ordningen med fire eksterne styremedlemmer skal beholdes, men at to oppnevnes av departementet og to av institusjonen.
Utvalget har ikke funnet at det høye antallet midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler skyldes svakheter ved regelverket.
– Vi har avdekket at det er en misforståelse blant mange at ekstern finansiering er lik midlertidig ansettelse. Her må det jobbes med praksis og forståelse av regelen, sier Aune.
Utvalget deler midlertidige ansettelser i tre grupper. Den første gruppen er ansettelser i utdanningsstillinger som stipendiat og postdoktor. Den andre gruppen er ledere i midlertidige åremålsstillinger. Den tredje gruppen av midlertidige ansettelser er de som er regulert i statsansatteloven § 9 første ledd bokstav a, som hjemler midlertidig ansettelse «når arbeidet er av midlertidig karakter».
Utvalget mener det er grunn til å drøfte den tredje kategorien og praksisen som har utviklet seg i sektoren om hvordan reglene tolkes nærmere.
– Utdanningsstillinger og lederstillinger er ønsket midlertidighet, det er den tredje kategorien som er skurken. Utfordringen er at det er hjemlet i statsansatteloven, så vi har ikke mandat til å pirke for mye i den, sier Aune.
Henrik Asheim ber sektoren om å redusere midlertidigheten.
– Flere leter etter årsaker. Utvalgets gjennomgang viser at det ikke skyldes regelverket, men en manglende kultur. Nå er det opp til universitetene og høyskolene å vise at de er autonomien verdig, ved å ta tak i problemet og redusere midlertidigheten. Min tilbakemelding til sektoren er at midlertidigheten må ned, sier Asheim.
Asheim mener det er viktig med en UH-lov som er tydelig på institusjonenes rolle.
– Når du tenker på behovet for gode lærere, sykepleiere og ingeniører er kanskje ikke universitets- og høyskoleloven det første du tenker på. Men det er faktisk viktig at vi har en god lov som er tydelig på hva universitetene og høyskolene skal være. Den legger en del føringer for hvordan institusjonene driver utdanning og forskning, sier Asheim i pressemeldingen.
Han sier han er trygg på at utredningen vil bidra til å videreutvikle regelverket til det bedre.
– Aune og utvalget har gjort et imponerende arbeid på relativt kort tid. Jeg føler meg trygg på at utredningen jeg har mottatt i dag vil bidra til at vi i fellesskap kan videreutvikle regelverket til å bli enda litt bedre. Nå skal vi studere forslagene, og da er det er viktig å se alle forslagene i sammenheng, sier Asheim.
Universitets- og høyskolelovutvalget har jobbet med en helt ny lovtekst for universiteter og høyskoler siden sommeren 2018. Loven som gjelder i dag ble vedtatt i 2005, men mange av bestemmelsene i den er mye eldre, og i tillegg har det blitt gjort flere endringer i loven siden. Det nye utvalget skal samle dette.
«Målet for utvalgets arbeid er et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høyskolene, og for studenter og ansatte, der dette ikke er fastsatt i annet regelverk», står det i utvalgets mandat.
– Vi foreslår en mer brukervennlig lov. Bærekraft, akademisk frihet og styrking av studentenes rettsikkerhet, sammen med institusjonenes autonomi og organisering, er temaer som er viet stor oppmerksomhet. Vi foreslår blant annet endringer i ledelsesmodellen for statlige institusjoner for å tydeliggjøre oppgaver og ansvar, sier utvalgsleder Helga Aune i pressemeldingen.
Følg framleggingen direkte fra klokken 10:
