Av Elin Havelin Rekdal
Publisert 27. august 2013 kl. 13:23
– Forskningskommunikasjon må bli enda viktigere fordi kunnskapssamfunnet krever en enorm utvikling, bearbeiding og anvendelse av kunnskap.
Det sa Arvid Hallén, direktør i Norges Forskningsråd, under lanseringen av en ny bok om forskningskommunikasjon: Forskningskommunikasjon. Praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere.
Forfatter av boken er fagsjef for forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI, Audun Farbrot. Han mener kampen om oppmerksomhet er blitt tøffere enn før for forskere.
– Publikum bestemmer selv om de vil høre budskapet ditt og til tross for at det fins mange nye kanaler er det ikke lettere å nå ut, sa han og lanserte tips både til forskere som vil bli hørt og ledere som vil motivere ansatte til å kommunisere bedre.
Fem barrierer
Farbrot fremhever fem barrierer som forskere oftest sier er årsaken til at de ikke bruker tid på formidling:
For å bøte på dette må det innføres tiltak, argumenterer Farbrot. I tillegg til støtte og råd fra arbeidsgiver, bør det integreres i alle prosjekter og man må framheve de som lykkes slik at det blir noe å strekke seg etter, mener Farbrot.
– Men det aller viktigste er likevel å utløse engasjement og lidenskap hos forskerne, sa han.
Nyttig for forskeren
Arvid Hallén og rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen var invitert til å kommentere boka. Ottersen understreket også at forskningsformidlingen må drives frem av annet enn pliktfølelse. Forskere må forstå at deres forskningskommunikasjon skal inn i en filosofisk, historisk og sosiologisk kontekst i samfunnet, sa han.
– Ingen forskere vil noensinne bli gode formidlere av plikt. Vi må motivere dem gjennom å vise til kontekst og gjennom egennytte, sa han og henviste til Jürgen Habermas ord om at «god forskningskommunikasjon skal sette folk i stand til å bruke sine demokratiske rettigheter».
Arvid Hallén påpekte at det ikke bare gjelder å formidle eget prosjekt, men å gå inn i aktuell politikk.
– Forskning gjøres mer aktuell hvis den rettes ut over det konkrete prosjektet og inn mot brukers dilemma eller problem, sa han.
– Gir uttelling til slutt
Boklanseringen vekket tydelig interesse blant mange i forskningssektoren. Arrangementet som fant sted i Cappelen Damms lokaler i Oslo var fullsatt, med over 200 påmeldte. Fra salen uttrykte Jørgen Carling, fagdirektør ved Prio – Institutt for fredsforskning, at det er positivt at debatten om forskningsformidling aktualiseres. Han viste til Farbrots fem formidlingsbarrierer og argumenterte for at formidling kan lønne seg mer enn mange forskere tror.
– Lærer man seg å kommunisere med allmenheten, blir man også bedre til å kommunisere med forskere, sa han og la til:
– Det kan resultere i flere siteringer og dermed gi større uttelling for forskeren til slutt likevel.
29. august lanserer Farbrot bloggen www.forskningskommunikasjon.com.
