Av Julia Loge
Publisert 4. oktober 2018 kl. 16:57
Da Arvid Underdal og hans utvalg la fram forslaget til en ny stillingsstruktur i høyere utdanning og forskning tidligere i år, foreslo de å dele stillingene inn i tre stiger. Den ene stigen, med navnet fagstøtte, ble foreslått for de om lag 3.400 personene i stillingskategoriene «annen vitenskapelig /faglig stilling» og «teknisk personale med høyere utdanning». Dette er feltarkeologer, vitenskapelige assistenter, bibliotekarer, programmerere, ingeniører og en rekke andre stillinger.
Forslaget høstet ros fra Akademiet for yngre forskere, som er enige i at en del av arbeidet som postdoktorer gjør i dag, kan flyttes inn i denne rammen.
Men i høringssvarene fra de faglige organisasjonene er ikke entusiasmen like stor. Både NTL og Forskerforbundet/Unio avviser fagstøtte-stigen. Akademikerne og NITO tar ikke like tydelig stilling, mens Norsk sykepleieforbund er postitive.
Den mest utpregede kritikken er at forslaget er uklart og at det ikke er tydelig nok på muligheter til egen forskning.
Akademikerne synes det er bra å annerkjenne disse ansatte som spesialister i sitt felt, men skriver også «[d]et er samtidig usikkert om innføringen av en fagstøtte-stige vil være et statusløft i annet enn navn».
Mange av svarene undrer seg over hvor grensen går mellom fagstøtte-stillingene og de andre administrative oppgavene i sektoren. Forskerforbundet har levert den mest omfattende kommentaren til fagstøttestigen, hvor de blant annet tar for seg bibliotekarene, som er nevnt som en del av fagstøtten i Underdals rapport.
I dag er bibliotekarene i to ulike stiger. Bibliotekarer med bachelorgrad jobber i en teknisk-adminstrativ stige i stillinger som bibliotekar, spesialbibliotekar og hovedbibliotekar. I tillegg finnes en vitenskapelig stige med universitetsbibliotekar og førstebibliotekar, der førstestillingen krever førstekompetanse og lønnes i samme stige som førsteamanuensis. Forskerforbundet er kritisk til at Underdal-utvalget ikke viderefører dette skillet.
– For universitetsbibliotekarer og førstebibliotekarer er forsker-lektor-stigen det naturlige, skriver Forskerforbundet for teknisk-administrativt ansatte ved Høgskulen på Vestlandet, som har levert et eget høringssvar i tillegg til svaret fra Forskerforbundet sentralt.
NITO skriver at de er «glad for at profesjonsutdanningene tiltenkes et eget karriereløp gjennom fagstøttestigen». Men de etterlyser mulighet til faglig og personlig utvikling, gjennom rett til forsknings- og utviklingstid.
«Dette er ikke beskrevet i avsnittet om fagstøtte-stigen. Her kan man presisere at behov for fagutvikling må verdsettes på lik linje med tid til forskning», skriver Nito.
Forskerforbundet etterlyser også tydelige kompetansemål.
«Heving og utvikling av egen og faggruppas kompetanse må være hovedfokus for ideen med å opprette en egen fagstøttelinje. Dette er ikke så godt beskrevet i rapporten. Fagstøttestigen må ha de samme kravene til utvikling som de to andre, da de skal samvirke og utvikle hverandre», skriver Forskerforbundet.
De er også skeptiske til at det høyeste nivået er en lederkategori, som ikke er en stilling det er mulig å søke opprykk til.
«Det virker heller ikke som ekspertgruppa skiller klart mellom fagstøtteledelse og annen administrativ ledelse», står det i Forskerforbundets høringssvar.
«Det bør ikke stilles krav til doktorgrad i denne stigen», skriver utvalget, som foreslår mastergrad som utdanningskrav på alle tre nivåer i stigen.
Den norske tannlegeforening skriver ikke mye om fagstøttestigen i sitt høringssvar, men støtter at det ikke bør stilles krav om doktorgrad. NITO derimot mener mastergrad er for høyt krav.
«NITO mener kravet til kompetanse for fagansatt på nivå tre bør være bachelorgrad eller tilsvarende realkompetanse. Deretter mastergrad eller bachelorgrad med tilsvarende realkompetanse for seniorstilling og lederstilling».
NITO viser til at ingeniører og bioingeniører jobber i slike stillinger i dag, og at de både underviser, veileder studentene i laboratoriearbeid, eller veileder og støtter forskere.
