Hvor mye tjener en forsker?
LUKK

Forskerforbundets lønnsstatistikk 2020:

Hvor mye tjener en forsker?

Av Julia Loge og Aksel Kjær Vidnes

Publisert 10. mars 2020 kl. 13:17

Sjekk ny lønnsstatistikk for forskning og høyere utdanning her. Så mye kan du regne med å tjene som professor, førsteamanuensis, universitetslektor og stipendiat.

Hvor mye tjener en forsker ansatt ved et universitet eller en høyskole? Hva kan du forvente å få i lønn som universitetslektor, høyskolelektor eller førsteamanuensis? Og hvor mye kan du regne med å gå opp i lønn hvis du får opprykk til professor?

  • NB:  Det finnes en oppdatert versjon av denne artikkelen med den nyeste tallene. Den finner du her.

Forskerforbundets siste lønnsstatistikk er nå publisert. Den viser gjennomsnittlig lønn for Forskerforbundets medlemmer i staten ved årsskiftet 2019/2020. Uorganiserte ansatte eller ansatte som er organisert i andre fagforeninger, er ikke med i oversikten.

Flere over 600 000

Ifølge statistikken har alle de ordinære vitenskapelige stillingskategoriene fått økt lønn siden i fjor, og for flere av undervisningsstillinger innebærer det at gjennomsnittet ligger mellom 600 000 og 700 000 kroner.

Både universitetslektorer og amanuensiser går opp fra under 600 000 til over 600 000 kroner i snitt fra fjorårets statistikk. En universitetslektor tjener nå i snitt 609 143 kroner, opp 3,7 prosent fra i fjor. Førsteamanuensisene har gått opp 3,2 prosent, og førstelektorene har gått opp 2,6 prosent.

Stillingskategorien som har gått opp minst er høgskolelektor med en lønnsvekst på 1,7 prosent. Stillingsgruppen som har gått opp mest er Forsker 1183, som er forskere med professorkompetanse. Denne gruppen har hatt en lønnsvekst på 6 prosent. Høyest ligger likevel professorene, som har gått opp 3,3 prosent til 860 570 kroner. Det innebærer at lønnsforskjellen mellom førsteamanuensiser og professorer har steget noe, fra rundt 180 000 kroner i året til rundt 186 000 kroner i året.

Det kan være verdt å merke seg at det kan forhold ved de prosentuelle økningene som gjør dem til et usikkert mål for lønnsveksten. Det er ikke nødvendigvis de samme personene som måles fra ett år til et annet, og det er rapportert inn tall fra litt ulike institusjoner fra ett år til et annet.

Mange under landsgjennomsnitt

Forskerforbundet reagerer på at lønningene for undervisnings- og forskningspersonell i staten ligger bak andre høyt utdannede grupper i Norge. De viser til tall fra Statistisk sentralbyrå, som viser at gjennomsnittlig årslønn for personer med universitets- eller høyskoleutdanning over fire år er på 773 640 kroner for arbeidslivet samlet sett (både stat og privat), og 731 160 for ansatte i staten. 

Blant Forskerforbundets medlemmer i forsknings- og undervisningsstillinger er det kun toppstillingene professor, forsker 1183 og dosent som ligger høyere enn snittet for høyt utdannede i Norge.

Leder av Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind mener tallene burde bekymre.

– Hvis målet er at forskning skal være en attraktiv karrierevei og tiltrekke seg de beste hodene, må forskeryrket gi god lønnsmessig uttelling. Slik er det ikke i dag, sier Lind i en pressemelding.

– Det er i samfunnets interesse at forskningsmiljøene kan rekruttere og beholde de best kvalifiserte i konkurranse med andre karrieremuligheter, legger hun til.

Intet stort stipendiatløft

Lønnsvilkårene for doktorgradsstipendiatene fikk mye oppmerksomhet i fjorårets lønnsoppgjør. I det sentrale oppgjøret ble minstelønna hevet med tre lønnstrinn for nyansatte stipendiater til lønnstrinn 54. Det innebar en økning på 23 200 kroner i minstelønna til 479 600 kroner.

Ved flere universiteter ble dette fulgt opp ved å gi også allerede ansatte stipendiater et tilsvarende løft. Årets lønnsstatistikk avslører imidlertid ikke det helt eksepsjonelle løftet, som kan ha å gjøre med at det kun var minstelønna som ble hevet, og at det primært gjaldt for nyansatte. Stipendiatlønna har gått opp fra i snitt 475 582 kroner i fjorårets statistikk til 490 586 kroner i årets statistikk, som tilsvarer en økning på 3,1 prosent.

Så mye tjener sjefene

Andre store stillingsgrupper

Lønn på tvers av institusjoner: professor, førsteamanuensis, universitetslektor og stipendiat

Synes du lønnen din er for lav? Her er noen tips fra tillitsvalgte i Forskerforbundet:

1. Be om lønnssamtale

– Det er arbeidsgiver som er ansvar for at du skal ha en reell lønnsutvikling og da skal du har en lønnssamtale. Det er ikke vi som fagforening som er ansvarlig for den enkeltes lønnsutvikling, har Erik Dahlgren ved Oslo Met – storbyuniversitetet uttalt til Forskerforum tidligere.

2. Les deg opp

– Hvis man vil kreve høyere lønn i de lokale oppgjørene er det viktig å argumentere godt og i samsvar med institusjonens lønnspolitikk. Dersom arbeidsgiver ikke ønsker å prioritere deg må du få gode, konkrete svar på hva som skal til før du kan forvente arbeidsgivers støtte i lokale forhandlinger, anbefalte Mette Wik ved NMBU i en tidligere artikkel i Forskerforum.

3. Få hjelp fra fagforeningen

— Det opplagte er at man må være medlem av Forskerforbundet og fremme en søknad hos oss, sier Hugues Verdure ved UiT – Norges arktiske universitet.

– Ansatte som ønsker å kreve høyere lønn kan få råd fra tillitsvalgte om blant annet lønnsstatistikk ved sin arbeidsplass. Videre kan medlemmer sende inn velfunderte krav via Forskerforbundet lokalt. Arbeidsgiver har egne prioriteringer, og gjennom fagforeningen kan de sikre at kravene faktisk blir med inn i høstens forhandlinger, sier Belinda Eikås Skjøstad ved Universitetet i Oslo.

Les også: