Publisert 7. oktober 2016 kl. 09:52
– Isolert sett er det noen som i første runde kommer dårligere og bedre ut av den nye indikatoren, sier Torbjørn Røe Isaksen.
– Det er en realvekst for universitetene og høyskolene på 2,6 prosent, mens vi får en vekst på 1,6 prosent, sier rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus noe oppgitt.
De gamle får mer
Han står i Stortingets vandrehall like etter at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 er lagt frem, og konstaterer at høyskolene ikke har vunnet stort på den nye finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler. Modellen ble presentert i fjor, mens den konkrete vektleggingen av de resultatbaserte insentivene først ble presentert i statsbudsjettet for 2017. Siden endringene er såpass store og kan få store konsekvenser for universitetene og høyskolene, vil de bli faset inn i løpet av to år.
– Jeg syns det er litt merkelig at det nye indikatorsystemet har et retorisk fokus på belønning av utdanningsaktiviteter, men så er den reelle effekten at de gamle universitetene får mer. Høyskolene og de nye universitetene får mindre, selv om vi produserer enormt mange kandidater, sier Rice.
Ønsker likestilling
Han viser til at prislappen på en ferdig uteksaminert kandidat, summen som utdanningsinstitusjonen får utbetalt når en student er ferdig med graden sin, er svært varierende ut fra fag. Mens utdanningsinstitusjonene får 29000 kroner i belønning for å ha utdannet en helsefaglig kandidat og 36000 kroner for en lærerkandidat, eller 48000 kroner for kandidater på integrerte mastergrader, vil en ferdig uteksaminert lege gi 190000 kroner. Siden HiOA ikke utdanner leger, men annet helsepersonell, vil hver uteksaminerte student gi dem mindre uttelling.
– Jeg syns det er samfunnsmessig interessant at staten ikke klarer å anerkjenne og likestille det arbeidet vi gjør med det som de gamle universitetene gjør, når det er høyskoleutdannede sykepleiere og lærere som skal bære velferdsstaten fremover, sier Rice.
Belønner uteksaminering
I en annen del av vandrehallen står mannen med ansvar for det hele, kunnskapsminsiter Torbjørn Røe Isaksen.
– Finansieringssystemet ble vedtatt i fjor, og nå kommer budsjetteffekten av dette systemet. Det er to nye indikatorer som er lagt til. Den ene er kandidatindikatoren, som innebærer at vi belønner hel grad: master og bachelor. Denne indikatoren har en åpen ramme, så hvis alle uteksaminerer flere, vil alle få mer penger.
– Men så er det altså noen som denne nye indikatoren ikke får så god uttelling for?
– Isolert sett er det noen som i første runde kommer dårligere og bedre ut. Selvfølgelig. Fordelen er at man vil kunne forbedre seg, særlig på det som er i åpen ramme. Man kan uteksaminere flere på hele grader, som vil gi mer penger. Og så er det verdt å merke seg at flere som kommer dårlig ut på dette, vil komme godt ut av statsbudsjettet totalt sett, fordi de får flere doktorgradsstipendiater og tilskudd til lærerutdanning.
Til selve forskjellsbehandlingen av legestudenter og sykepleierstudenter sier Isaksen at de lange utdanningsløpene får en større uttelling nettopp fordi de er lange. Han understreker at det er bred enighet om at institusjonenes resultater skal få økonomiske konsekvenser, og at systemet skal gi insentiver for å bedre kvaliteten. Blant annet skal gjennomføring av utdanning belønnes. Derfor er nivået på uttellingen institusjonene får for avlagte studiepoeng redusert, samtidig som man belønner institusjonene for ferdig utdannede kandidater.
Ingen ny skjevhet
På dette tidspunktet har Rice vandret over hallen til Isaksen. Han mener regjeringen uansett bør spørre seg om den ønsker at det skal lønne seg å utdanne leger mer enn det lønner seg å utdanne sykepleiere.
– Det kan vi godt diskutere, men det er ingenting nytt i dette budsjettet, det er en videreføring av hvordan det har vært bestandig, svarer Isaksen.
– Det som er nytt er at man kutter på insentivene for studiepoengproduksjon og går over til å gi det til ferdig utdannede kandidater, innvender Rice.
– Ja, som de fleste har vært enig om at er fornuftig å gjøre, sier Isaksen og blir raskt avbrutt av Rice:
– De fleste?
– Ja, mange har ment det, medgir Isaksen, mens Rice også innvender at kandidatbelønningen slår uheldig ut for høyskoler hvor mange tar noen år med utdanning, men kanskje ikke fulle grader.
– Hvordan man belønner institusjoner hvor noen kommer og studerer i etter eller to år, som også er bra for samfunnet at de gjør selv om de ikke blir ferdig med en grad, er noe politikerne bør tygge videre på.
En som er villig til å tygge videre på den problemstillingen er Iselin Nybø, stortingsrepresentant fra Venstre. Hun sier Venstre vil se på hvordan finansieringssystemet slår ut for høyskolene.
– For det første hadde jeg forventet at regjeringen skulle smøre endringene i finansieringssystemet litt mer, sier Nybø og kommenterer at innfasingen over to år ikke nødvendigvis er smøring god nok.
Til vurdering i Stortinget
Til det svarer Isaksen at insentivpottens andel av institusjonenes budsjett ikke er så stor sammenliknet med basisbevilgningen.
– Sett i sammenheng med de store pengene som universitetene og høyskolene får, gir ikke dette voldsomme utslag. Likevel gir det en del utslag på enkeltinstitusjoner som gjør det rimelig å fase det inn over to år, sier Isaksen.
Nybø tror likevel endringene i finansieringsmodellen vil bli vanskelig for flere av institusjonene etter hvert.
– Endringene vil komme de gamle institusjonene til gode, mens de nye universitetene og store høyskolene vil nok møte noen ganske store utfordringer på sikt. Regjeringen trekker inn penger fra basisbevilgningen for å finansiere insentivene. Det er de gamle universitetene som har forholdsvis mest basis, så det vil forsterke noen skjevheter som vil sementere seg på sikt. Jeg hadde trodd at regjeringen skulle smøre denne prosessen litt mer, så dette må vi se på.
