Publisert 18. august 2016 kl. 12:02
– Sammenlikninger vi har gjort før fusjonen har vist at de små høyskolene generelt sett har noe høyere avlønning enn de større, sier Knut Ole Lysø.
– Vi ønsker at arbeidsgiver legger inn penger, så vi kan få en utjevning før vi går til forhandlingene, sier Ole Jakob Sørensen.
– Vi får et komplisert lønnsoppgjør i år, det er helt opplagt. Det blir ekstra komplisert hvis vi ikke får noen solide lokale tilskudd, sier Ole Jakob Sørensen, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Nord universitet.
Snart går startskuddet for årets lokale forhandlinger i staten. Både ved Nord universitet og NTNU står man overfor krevende oppgjør etter at flere høyskoler ble fusjonert med universitetene. Ved Nord universitet ble Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag slått sammen fra 1. januar i år. NTNU ble samtidig slått sammen med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
– I år har vi spesielle problemer. Etter fusjonen har vi ulikheter i avlønning mellom de gamle høyskolene og gamle Universitetet i Nordland. Vi har sett at administrativt personell har vært litt bedre lønnet på Universitetet i Nordland, mens førstestillingene har ligget litt høyere på Høgskolen i Nord-Trøndelag . Vi ønsker at arbeidsgiver legger inn penger, så vi kan få en utjevning før vi går til forhandlingene. Vi har bedt om det, men vi har ikke fått løfte om det, forteller Sørensen.
Registrerte forskjeller
Også ved NTNU oppgir Forskerforbundet at det er forskjeller. Klubbleder ved tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag Knut Ole Lysø sier han ønsker at lønnsforskjellene skal justeres.
– Vi har registrert at det er forskjeller, men vi har ikke kommet så langt at vi har begynt å rydde opp i det. Det er ikke særlig godt dokumentert ennå, men sammenlikninger vi har gjort før fusjonen har vist at de små høyskolene generelt sett har noe høyere avlønning enn de større. Det er klart at vi ønsker en justering av lønnsforskjeller gjennom forhandlinger, men så langt har vi ikke kommet ennå, sier Lysø.
Forskerforbundets lønnsstatistikk for 2015 antyder også at det er visse forskjeller. Ved Nord universitet tjente førsteamanuensene som deltok i undersøkelsen i snitt 595000 før fusjonen. Ved Høgskolen i Nesna tjente førsteamanuensene i snitt 588000, og ved Høgskolen i Nord-Trøndelag tjente de 614000. Ved NTNU har de største forskjellene ligget mellom gamle NTNU der en førsteamanuensis i snitt tjente 586000 og Høgskolen Ålesund der en førsteamanuensis tjente 639000. Forskerforbundets lønnsstatistikk er imidlertid ikke en komplett oversikt over ansattes lønnsforhold, så tallene må ikke ses som en fasit.
– Må leve med lønnsforskjeller
Både Nord universitet og NTNU oppgir at de jobber med å sammenstille data for å få mer komplette oversikter. Personalsjef ved NTNU Arne Hestnes sier at lønnsforskjeller vil bli et tema i et forberedende møte om årets lokale forhandlinger.
– Vi er veldig bevisst denne problemstillingen, men akkurat nå er det vanskelig å si i hvilken grad vi vil jobbe med det for dette vil være et forhandlingstema, sier Hestnes.
Samtidig mener Hestnes at det ikke er systematiske skjevheter.
– På et stort universitet vil det alltid være lønnsforskjeller som vi må leve med. Det kan være gode forklaringer på hvorfor det er forskjeller når man går bak statistikken. Min vurdering er at vi ikke uten videre finner systematiske lønnsforskjeller, men at forskjellene skyldes ulikheter mellom fagområder, som reflekterer ulike arbeidsmarkeder i regionene.
– Dersom det skulle vise seg å være systematiske lønnsforskjeller, hva vil dere være villig til å gjøre med det?
– På det området vil vi følge tariffavtalen. Vi har et hovedprinsipp om lik lønn for likt arbeid, og det legger vi til grunn i våre forhandlinger.
– Bør bruke regjeringens fusjonspenger
Også ved Nord universitet jobbes det nå med å få oversikt over lønnsforskjellene.
– Vi er obs på lønnsforskjellene, sier personalsjef Elisabeth Boye Okkenhaug ved Nord universitet. – Jeg har litt for lite informasjon til å si noe konkret om dette nå, men dette vil være noe vi kommer til å se på i forhandlingene. Vi samarbeider med tillitsvalgte om dette, og nå holder vi på med å utarbeide oversikter over de ulike stillingskodene, sier Okkenhaug.
Hun understreker at det er universitetsstyret som
må vurdere om det skal legges inn ekstra midler fra universitetets budsjetter til de lokale forhandlingene.
– Dersom styret vil legge noen føringer på bruken av potten, bør styret etter min mening legge inn noen ekstra midler. Vi vet at de tillitsvalgte etterspør dette.
Foruten ekstra midler fra universitetenes egne budsjetter, ønsker hovedtillitsvalgt Ole Jakob Sørensen at regjeringen tar ansvar for å rydde opp i lønnsforholdene etter fusjonsprosessene.
– Det elegante ville vært om regjeringens gavepakker til fusjonerte institusjoner spesifiserte at belønningene skulle brukes til lønnsutjevning. Vi har fått noen millioner til å drive fusjonsarbeid, og dette er en av kostnadene som burde vært tatt hensyn til, sier han.
