Av Andreas Høy Knudsen
Publisert 11. april 2012 kl. 09:43
? En ny leder må ha politisk gjennomslagskraft, sier Ole Jakob Sørensen. (Foto: Tor Dybdal-Holthe)
– Forskerforbundet gjør en alvorlig feil hvis man velger en leder med vitenskapelig bakgrunn som første kriterium, sier Eivind Balsvik, leder for lokallaget ved Universitetet i Oslo (UiO). Under Forskerforbundets landsråd i mars varslet Balsvik at lokallaget vil kreve endringer i valgpraksis, slik at valgkomiteen for nytt hovedstyre også kan innstille ikke-vitenskapelige medlemmer til ny leder. Valget skal skje under representantskapsmøtet 17. oktober, og valgkomiteens innstilling skal foreligge én måned i forkant.
– Personlige egenskaper
I Forskerforum nr. 2/12 skrev sittende forbundsleder Bjarne Hodne et innlegg hvor han tok til orde for en grunnleggende debatt om kriteriene for valg av forbundets leder og styremedlemmer. Ifølge vedtektene er alle medlemmer valgbare, men vitenskapelig personell utgjør den største medlemsgruppen, og lederne har kommet derfra. Under debatten på landsrådet ba lokallaget i Tromsø om at Forskerforbundet beholder tradisjonen for å velge en forsker, mens lokallaget ved UiO altså åpnet for en ikke-vitenskapelig leder.
– Personlige egenskaper, retoriske evner, gjennomslagskraft, evne til nettverksbygging, erfaring fra og forståelse for fagforeningsarbeid er det viktigste hos en ny leder, sier Balsvik.
Hovedtillitsvalgt ved UiO Kristian Mollestad representerer teknisk-administrativt tilsatte. Det spekuleres nå i om Mollestad kan bli lederkandidat.
Ikke napp
Evne til å drive gjennom bedre arbeidsvilkår og høyere lønn er idealegenskapene som Forskerforbundets valgkomité leter etter hos den neste forbundslederen. Valgkomiteens leder Ole Jakob Sørensen understreker overfor Forskerforum at komiteen har en preferanse for forskere, men at alle medlemmer er valgbare. Komiteen hadde i slutten av mars holdt møter med en rekke kandidater, uten at noen på daværende tidspunkt hadde takket ja til å stille.
– Folk setter virkelig pris på å bli spurt, og de virker genuint interessert, men vi har ikke fått napp, sier Sørensen. Han mener at den ideelle kandidaten er en person som kjenner både utdannings- og forskningssystemet og bevilgende myndigheter svært godt.
– Ideallederen er en person som finansministeren og statsministeren stopper opp ved på gata og spør hvordan det står til, sier Sørensen.
Arbeidsvilkår og lønn
Valgkomiteen har selv tatt initiativ til uformelle møter med kandidater, i tillegg til at den har fulgt opp tips fra lokallagene.
– Vi har lett etter en person som er godt skolert innenfor høyskole, universitet, forskningsinstitutter, helseinstitusjoner og museer. Vedkommende må vite veldig mye om hovedutfordringene, som er arbeidsvilkår og lønn, og han eller hun må greie å formidle viktigheten av å løse disse problemene både til bevilgende myndigheter og befolkningen forøvrig, sier Sørensen.
– Finnes folk der ute
Per Inge Hjertaker er gjestende professor ved Universitetet i Stavanger og administrerende direktør i Headvisor, et byrå som blant annet har rekruttert akademikere til en rekke toppstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Ifølge Hjertaker er det fristende for en oppdragsgiver å samle alle egenskaper i én kandidat, gjerne uten at man har spesifisert kjerneoppgavene tilstrekkelig.
– I stedet for å ønske seg alt på én polise, bør man konsentrere seg om kjernekompetansen og innse at øvrige oppgaver kan gjøres av andre, sier Hjertaker.
Han finner det påfallende at ingen så langt har takket ja til å stille som leder i Forskerforbundet.
– I praksis er dette en topplederstilling, og det finnes selvsagt folk der ute som vil være interessert, sier Hjertaker. Han mener valgkomiteen har en vanskelig oppgave med å finne rett person, blant annet fordi komiteens medlemmer søker blant «sine egne».
– Forskere vil ofte ikke signalisere interesse for noe annet enn det de holder på med, spesielt hvis man er usikker på om habilitet og konfidensialitet er ivaretatt, sier Hjertaker. Han viser til rekrutteringen av høyskolerektorer som Headvisor har bistått med.
– De fleste vil ønske å vite at de er blant de to–tre toppkandidatene til stillingen, før de i det hele tatt vil gå inn i en prosess, sier Hjertaker.
