Korrupsjonsekspert mener NTNUs håndtering av Toppforsk-søknader skaper mistenksomhet.
--m--ta-habilitetssp-rsm-l-alvorlig

Professor i fysikk ved Universitetet i Oslo Eirik Grude Flekkøy stiller spørsmål om habilitet i tildelingen av Toppforsk-midler.

--m--ta-habilitetssp-rsm-l-alvorlig

– Dette er interne vurderinger som er veldig vanskelig å angripe utenfra, men man kan stille spørsmål om det selv om forvaltningsloven ikke er brutt, sier professor Tina Søreide.
--m--ta-habilitetssp-rsm-l-alvorlig

– Det er viktig for tilliten til ledelsen og beslutningsprosessen at man behandler slike påstander seriøst, sier professor Jan Fridthjof Bernt.

Fakta

Forvaltningsloven § 6
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
(2. ledd)[…]når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.
 

– Det er klart at det virker som om NTNU har karret til seg mest mulig og at det har påvirket beslutningen. Det skaper mistenksomhet.

Det sier professor ved Handelshøyskolen BI Petter Gottschalk om saken der UiO-professor Eirik Grude Flekkøy anklager NTNU for inhabilitet.

Reiser debatt om beslutninger

Bakgrunnen for anklagen er at NTNU-dekan Anne Borg har innstilt en forskningssøknad i Forskningsrådets Toppforsk-program hvor hennes egen prodekan er med i forskningsgruppen. Søknaden Flekkøy deltok på – et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Universitetet i Oslo – ble valgt bort. Valget innebærer at dekanens nestleder får forskningsmidler, og at NTNU får alle pengene i stedet for at de blir delt mellom universitetene. Forskerforum har tatt kontakt med flere eksperter på habilitetsspørsmål og forvaltningsrett for å vurdere saken. Ingen av dem mener at NTNU kan sies å ha brutt med habilitetslovgivningen, men forstår at saken reiser debatt.

– I Norge har vi sterk tillit til at ansatte ser seg inhabile ved behov. Hvis de samarbeider tett, kan dekanen si at her har vi tette bindinger og at noen andre bør ta beslutningen, sier professor ved Norges handelshøyskole Tina Søreide. Hun mener det ikke er lett å hevde i denne saken at dekanen og prodekanen har et forhold som gjør at det rammes av habilitetslovgivningen.

– Det kan jo hende at det er en binding og at dekanen favoriserer prodekanen, men det er vanskelig å påvise, sier Søreide.

– Men saken stiller noen interessante spørsmål rundt beslutningsprosessene og hvem som får forskningsmidler. Dette er interne vurderinger som er veldig vanskelig å angripe utenfra, men man kan stille spørsmål og reise debatt om beslutninger selv om forvaltningsloven ikke er brutt, sier Søreide.

Også Gottschalk mener det er grunn til å stille spørsmål om beslutningsprosessen.

– Har dekanen tatt beslutningen alene? Det er interessant hvis det er et slags opplyst enevelde på dekannivå, uten at instituttstyret eller fakultetsstyret behandler saken. Jeg vil tro universitetet har et problem overfor Forskningsrådet hvis dekanen alene har tatt denne beslutningen. Jeg kan umulig tenke meg at det er meningen fra Forskningsrådets ståsted.

 

[wip4: photo=759540 width=512 align=middle]

Innstilling overlatt til dekanene

Toppforsk-programmet er et spleiselag mellom Forskningsrådet og forskningsmiljøene, der Forskningsrådet vurderer støtteverdige prosjekter, men der det er opp til hvert enkelt forskningsmiljø selv å velge hvilke prosjekter som skal finansieres dersom det er flere kandidater. Ved NTNU har rektor delegert innstillingsmyndighet til dekanene i tilfeller der et fakultet har flere støtteverdige prosjekter.

«NTNU sentralt mottar liste fra Forskningsrådet over støtteverdige prosjekter. Vi hadde 10 støtteverdige prosjekter, og fikk mulighet til å finansiere 5 innenfor rammen. NT-fakultet hadde 2 prosjekter som kvalifiserte for finansiering og ble invitert til å fremme ett av disse for finansiering over Fellesløftet. Rektor overlater til dekanene å foreta innstilling. Jeg har full tillit til dekan Anne Borg når det gjelder å innstille prosjekt for finansiering,» skriver prorektor for forskning Kari Melbye i en e-post til Eirik Grude Flekkøy.

Jeg synes det er absolutt upassende hvis man ikke tar alvorlig slike innvendinger.

Strengere ved store prosjekter

Professor i jus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, sier til Forskerforum at det ikke er opplagt at dekanen er inhabil bare fordi prodekanen er i den aktuelle forskningsgruppen som har fått forskningsmidlene. Samtidig mener han det må være full anledning til å stille spørsmål om det og få saken vurdert.

– Dette er en utpreget skjønnsmessig vurdering som må gjøres konkret i hvert tilfelle. Etter forvaltningslovens paragraf 6, andre avsnitt, er det avgjørende om det er et så nært forhold mellom de to – personlig eller faglig – at det må anses som «et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten» til dekanus’ upartiskhet, sier Bernt og legger til at sakens størrelsesorden også kan ha noe å si. Prosjektstøtten var på 20 millioner kroner fordelt på 4-5 år.

– Ved denne vurderingen kan det også være et moment hvor stor saken er. Her er det tale om et stort prosjekt, og da vil man være strengere i inhabilitetsvurderingen enn om det var en enkel og triviell sak. Det er ikke rart at man stiller slike spørsmål. Det må være rom for å ta opp habilitet i sammenhenger der man ikke er trygg på beslutningsprosessen, sier Bernt.

Må ta påstanden seriøst

Professoren som klager på saken ber om en ekstern vurdering. Det har han ikke krav på, sier Bernt. Derimot må NTNU få noen med juridisk kunnskap til å vurdere innvendingen. Det har NTNU gjort, ifølge en e-post fra Melby til Flekkøy.

– Hvis de kommer til at det ikke forelå inhabilitet, er det en avgjørelse som NTNU må få stå for. Hvis man er i tvil, er det mulig å innhente en uttalelse fra en uavhengig ekspert, men det er ingen plikt å sette i gang en slik undersøkelse, sier Bernt som samtidig mener NTNU har et ansvar for å ta Flekkøys innvendinger seriøst.

– Jeg synes det er absolutt upassende hvis man ikke tar alvorlig slike innvendinger, selv om man mener at de ikke er holdbare. Det er viktig for tilliten til ledelsen og beslutningsprosessen at man behandler slike påstander seriøst, selv om man er sikker på at de ikke fører frem.

– Skattebetalernes penger må dokumenteres

Han får støtte av Gottschalk, som sier at habilitet ofte ikke bare er et spørsmål om hva som er juridisk og etisk riktig, men hva som er smart.

– Det er alltid smart med mest mulig gjennomsiktighet. Derfor bør det foreligge en dokumentert beslutning i form av hvordan disse to konkurrerende prosjektene har blitt vurdert opp mot hverandre og hvordan de har blitt vektlagt. Man mister all tillit til en institusjon hvis det eneste som foreligger er det som tilfeldigvis befinner seg i hodet til en dekan. Man forventer seg en dokumentasjon som er tilgjengelig for allmennheten. Dette er skattebetalernes penger. Da forventes det åpenhet om allokeringen av midlene, og om hvem som har tatt beslutningen.