Dette mener fagforeningslederen, studenten, politikeren og rektoren om Regjeringens satsing på undervisning.

Tirsdag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem hovedpunkter fra den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Blant vil han at undervisning skal få høyere status. Et meritteringssystem for undervisning skal på plass innen to år, slik at gode undervisere for eksempel kan få høyere lønn.

Se de viktigste punktene i meldingen nederst i denne artikkelen eller les denne saken. 

Her er noen reaksjoner på det kunnskapsministeren la frem:

Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Rice, Curt (HiOA)
HiOA-rektor Curt Rice.

– Jeg er fornøyd og setter pris på ministerens innsats. Men han nevnte selv at det er fare for detaljstyring, og det er ikke vanskelig å se. Det er viktig å sette søkelys på merittering av utdanning. Når det er sagt, mener jeg at mange lærere allerede er veldig opptatt av kvalitet. Men undervisning skjer jevnt og trutt. Det er ikke så mye å debattere i media. Når du får et gjennombrudd i forskningen, blir det offentlig interesse rundt det. På den måten får forskning litt mer prestisje. Men at han nå skal ta et grep for å heve prestisjen til utdanning, synes jeg er fint og riktig, sier Curt Rice.

Men han savner noe.

– Jeg savner en diskusjon om digitalisering av utdanning og hvordan det endrer måten vi tilbyr utdanning på. Hvordan det endrer konkurransebildet, at geografien blir mindre viktig og at vi må konkurrere internasjonalt. Det har ikke blitt berørt i dag, det forventer jeg at meldingen tar opp. Internasjonalisering er også relativt lite berørt. Og relevans for arbeidslivet er selvfølgelig kjempeviktig, men det er noe annet enn kvalitet. Det blir blandet sammen.

Marianne Aasen (medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité for Arbeiderpartiet)

- Reelt sett er dette et kamuflert kuttforslag, sier Arbeiderpartiets Marianne Aasen.
Ap-politiker Marianne Aasen.

– Det er få av disse tingene vi er direkte imot, men jeg hadde kanskje forventet mer. Jeg vet jo ikke om dette er hele meldingen. Mye av dette kommer i seneste laget. Meritterende undervisning har vi for eksempel allerede foreslått. Vi mener vi at det må sentraliseres. Institusjonene bør konsentrere seg om forskning og undervisning, så kan byråkratene i Oslo lage dette. Da får man mer forutsigbarhet og flyt når folk for eksempel skal bytte jobb. Sensorveiledning virker også lite kontroversielt og det har også blitt foreslått mange ganger før. Hele følelsen er litt sånn.

Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet.

– Alt i alt tror jeg dette kan bli en solid melding når den kommer. Vi  er glade for at det løftes frem at underviseren skal belønnes.  Det har Forskerforbundet tatt til orde for lenge. Og jeg synes det var fint at statsministeren i sin innledning la så stor vekt på kritisk tenkning.

- Produktivitetskommisjonen ser ikkje at dei nest beste også leverer viktige bidrag, seier Petter Aaslestad.
Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

En nasjonal pott man der man kan søke om penger til undervisning høres tiltalende ut. At det kommer flere incentiver for å fremme utdanningskvalitet er positivt. Men det kan ikke bare være snakk om gode intensjoner, det må også følge med gode incentiver så sektoren kan iverksette dette.

 

Marianne-Andenæs-foto-Skjalg-Bøhmer-Vold-trykk
NSO-leder Marianne Andenæs

Marianne Andenæs, leder for Norsk Studentorganisasjon

– Vi kjenner igjen ting vi har foreslått. Det viktigste for oss var å få på plass inkludering av studentene i den daglige driften og i forskningen, sier hun og viser blant annet til at kunnskapsministeren vil ha flere forskerlinjer

– Vi har vært store pådrivere for at god undervisning skal premieres. Vil at skal være like gjevt å være en god underviser som en god forsker. Men vi er opptatt av at alle institusjonene ikke skal få ulike systemer, det tror jeg kan være litt uheldig, for eksempel hvis du er merittert ved én institusjon, men ikke ved en annen. Samarbeid med arbeidslivet synes vi er veldig positivt. Og jeg håper det kommer noe om studentombudsrollen i meldingen, det har det ikke vært snakket om i dag. Det er viktig at alle utdanningsinstitusjonene har en uavhengig person som kan sikre at alle får riktig veiledning, som kan kartlegge mønstre når ting går igjen og bidra til kvalitetsheving ved institusjonen.

Dette skal Regjeringen gjøre: 

  • Gi bedre tilbud til talentfulle studenter, for eksempel å utvikle egne talentprogrammer og opprette forskerlinjer for flere fag.
  • Gode karriereveier som vektlegger undervisning. Vurdere å endre den norske stillingsstrukturen og karriereveiene.
  • Utvikle en nasjonal konkurransearena  der undervisningsmiljøer kan konkurrere om midler for å utvikle god undervisning.
  • La utdanningene selv kunne bestemme egne opptakskrav.
  • Lett tilgjengelig informasjon om studietilbudene, for eksempel om hvor mange timer det enkelte studium innebærer.
  • Utvikle campuser.
  • Gjennomgå studieprogrammer  – tettere i samarbeid med arbeidslivet.
  • Sensoroveiledning ved alle eksamener for å gi bedre læringsutbytte og redusere ulikheter i sensur.
  • Krav om pedagogisk basiskompetanse ved ansettelse i alle faglige stillinger.
  • Høyere krav til undervisningskompetanse for høyere stillinger. For eksempel høyere krav til professorer og dosenter enn stillinger på lavere nivå.
  • Vurdere om å innføre en ny stilling, praksisprofessor, blant annet for å lettere kunne rekruttere undervisere med erfaring fra arbeidslivet.
  • Nye studieprogrammer skal i større grad vurderes av fagfeller enn i dag. Det skal bli et mer felles ansvar for institusjonene å utvikle studieprogrammer.
  • Opprette en kvalitetsportal som samler alle tilgjengelige data om studiekvalitet.