Men Forskningsrådet støtter krav om åpenhet rundt Toppforsk-tildeling.

– Jeg har ingen grunn til å kritisere NTNU for måten de har håndtert dette på. De har håndtert det på den måten som har vært avtalt, og etter det strategiske handlingsrommet som institusjonene er gitt i denne saken. Jeg syns dekan Anne Borg svarer godt på spørsmålene om det.

Det sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg. Han kommenterer saken der professor Eirik Grude Flekkøy anklager NTNU for inhabilitet i en avgjørelse om å tildele 20 millioner kroner i Toppforsk-programmet. Han innvender mot at dekan Anne Borg ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi har innstilt en søknad der hennes prodekan var deltaker i prosjektet. Flekkøy har bedt om en ekstern vurdering av habilitetsspørsmålet, men NTNU har avvist anklagene og avvist en ekstern vurdering. Flere har pekt på Forskningsrådet kan ha hatt grunn til å innvende mot prosessen, men overfor Forskerforum avviser Hanneborg dette. 

– Kunne Forskningsrådet gått inn her og vurdert de to søknadene siden det nå blir stilt spørsmål om habiliteten her?

– Nei, jeg syns ikke det, sier Anders Hanneborg. – Avtalen er nettopp at universitetene går inn og betaler halvparten, og at Forskningsrådet tar hensyn til institusjonenes prioriteringer. Jeg ser ikke at det er problematisk. Det er heller ingenting som underbygger teorien om at NTNU velger dette fordi NTNU da får alle pengene. Det er på forhånd definert hvor mye institusjonene kan få, så de økonomiske sidene ville vært uproblematiske å løse UiO og NTNU imellom.

LES OGSÅ: Valgte NTNU den svakeste søknaden?

De interne prosessene ved hver enkelt institusjon bør være åpne og begrunnet.

Legitimt å kreve begrunnelse

Professor ved Handelshøyskolen BI Petter Gottschalk sier til Forskerforum at det bør være åpenhet om beslutningsprosessene i slike tildelinger. Det støtter Hanneborg.

– Det er jeg helt enig i. Forskningsrådet er en del av forvaltningen. Så vi skal begrunne våre valg, det skal foreligge en substansiell begrunnelse. Det gjør det for alle disse søknadene. Men når vi har oversendt dette til en institusjon, er det et internt ansvar hvordan institusjonen velger mellom prosjektene. Juridisk oppfatter vi dette som ryddig og greit. Men jeg ser et legitimt ønske fra den enkelte forsker om å få en god begrunnelse fra egen institusjon om de valgene som er gjort, og det bør de få. De interne prosessene ved hver enkelt institusjon bør være åpne og begrunnet. Det er jeg helt enig i.

– Bør det være slik at institusjonene selv avgjør hvilke prosjekter som skal finansieres?

– Tanken bak fellesløftene er at vi gir institusjonene en rolle i å velge mellom de høyest rangerte prosjektene. I hovedsak mener vi at den metoden har mye positivt ved seg. Når det er sagt tenker jeg at det er lurt å gå nøye igjennom en hver debatt rundt våre virkemidler før vi utlyser nye runder, og det vil vi også gjøre i dette tilfellet, sier Anders Hanneborg.

Kremen av forskningsprosjekter

De såkalte fellesløftene, som Toppforsk et eksempel på, er spleiselag mellom Kunnskapsdepartementet og forskningsmiljøene som skal øke innsatsen på konkrete prioriterte områder. Forskningsrådet administrerer tildelingene. Toppforsk har som målsetting å bygge flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge. Hanneborg forklarer at Forskningsrådets rolle har vært å plukke ut de beste søknadene, de som har fått karakteren seks eller syv, for så å la institusjonene selv gjøre sine prioriteringer. Han forsvarer at ordningen legger opp til at institusjonene kan gjøre sine egne strategiske valg.

– Dette er ikke bare kvalifiserte søknader, men de absolutte toppsøknadene som vi har sendt til institusjonene. På den måten sikrer vi at vi ikke finansierer noen dårlige prosjekter – det er virkelig kremen av støtteverdige forskningsprosjekter, sier Hanneborg som mener det er en god ordning.

– Det er ikke unaturlig at institusjonene har et ord med i laget når de betaler halvparten av bevilgningen, og for noen institusjoners vedkommende betaler man mer. Institusjonene sitter også med kunnskap om for eksempel prosjektleder, rammebetingelser og strategier som er av betydning for prosjektene, kunnskap som evaluatorene ikke sitter på. Jeg syns det derfor at ordningen har mye klokt i seg, sier Hanneborg.