– Mennesker er ganske dårlige til å argumentere logisk
LUKK

– Mennesker er ganske dårlige til å argumentere logisk

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 2. september 2018 kl. 20:12

Dårlig logikk gjør stor skade på samfunnsdebatten, mener logikksjekker Ole Hjortland.

Med «fake news» og Facebook-induserte statsrådavganger er det vel neppe logikk og fornuft som vil bli stående som vår samtids epitet. Som observatører til det politiske ordskifte ble Ole Hjortland og Pål Antonsen ved Universitetet i Bergen (UiB) inspirert til å dele av sitt fagfelt. De opprettet bloggen logikksjekk.no, og snart ble det en fast spalte i Morgenbladet. Ole Hjortland har akkurat kommet fra en av semesterets første ex.phil.-forelesninger for studenter ved UiBs samfunnsvitenskapelige fakultet. Der har han ansvaret for all logikkundervisningen for SV-studentene.

– Hva prøver du å lære de unge, som skal overta i fremtiden?

– Argumentasjonsanalyse blant annet, ganske tett opp til det vi driver med i logikksjekk. Hovedbolken handler om hvordan man vurderer argumentasjon i offentlig debatt, for at de skal lære seg å avdekke uetterrettelig argumentasjon og retorikk. Min oppfatning er at dette er en side av ex.phil. som vi burde hatt mer av, og som får lite oppmerksomhet i debatten om ex.phil.

– Hvorfor er det så viktig?

– Det er ingen som betviler at det er viktig som et reelt redskap for å vurdere det offentlige ordskiftet. I dag er det også en sterk fokusering på kritisk tenkning i utdanningene fordi vi har et mediebilde som preges av fake news, som har skapt et debattklima som skriker etter noen redskaper som snur trenden. Men det er også viktig for studenter som skal arbeide med akademiske problemstillinger. Det er viktig for deres håndverk.

– Hvorfor holder det ikke med faktasjekk i disse tider?

– Faktasjekk er naturligvis utrolig viktig. Men faktasjekk er noe som kun kan gjøres med en viss type påstander, som kan undersøkes statistisk eller sjekkes på annen måte. Det er mange andre typer påstander som ikke uten videre lar seg faktasjekke, som store årsakssammenhenger, for eksempel «å kutte i formuesskatten vil lede til flere arbeidsplasser», eller normative påstander, altså vurderinger som «vi bør kutte i formuesskatten». Slike påstander i det offentlige ordskiftet har til felles at de krever argumentasjon, og våre analyser dreier seg mer om feil i argumentasjonen.

– Hva er vanlige argumentasjonsfeil?

– Det er noen feil som går igjen. Stråmannsargumentasjon, for eksempel – at man fremstiller motstanderens posisjon på en unøyaktig, overdrevet eller karikert måte, og så argumenterer mot den feilaktige versjonen av synspunktene. Det blir jo mye lettere å argumentere mot den feilaktige versjonen enn den korrekte. Et annet fenomen er «tu quoque»-argumentasjon. Det betyr på latin «du også». Det er en argumentasjonsfeil der du som politiker blir anklaget for ett eller annet, men i stedet for å forsvare din posisjon eller handling, retter du oppmerksomheten mot den som kommer med innvendingen, og sier «men du har jo også …». Det så vi flere eksempler på under partilederdebatten i Arendalsuka.

– Er det det vi har blitt kjent med som en «whataboutism»?

– «Tu quoque» er en type whataboutism hvor man sikter seg inn på noe motstanderen har gjort. En whataboutism er en mer generell betegnelse på det å avlede kritikk ved å vende oppmerksomheten mot noe annet som er kritikkverdig.

– Hva er konsekvensene av at vi bruker sånne teknikker når vi diskuterer med hverandre?

– Konsekvensene er at man ofte får en diskusjon som ikke handler om påstandene man var interessert i å diskutere. Noen ganger skjer det bevisst, og det gjør at debatten blir mindre etterrettelig og i stedet handler om å beskylde hverandre for feil. Det er negativt for det offentlige ordskiftet.

– Nylig tok dere for dere Per-Willy Amundsens advarsel, basert på Jordan Petersons skriverier, om at skattepenger finansierer farlige venstrevridde akademikere. Dere kom til at det er feil, men er det faktasjekk eller logikksjekk dere bedriver her?

– De to tingene henger sammen. For hver gang du skal vurdere stråmannsargumentasjon, må du ta stilling til om gjengivelsen er riktig. I den saken ble det advart mot postmodernistene i høyere utdanning i Norge. Med mindre gjengivelsen av denne gruppen er riktig, er det vanskelig å vurdere om de er en trussel i Norge. Vi mente at fremstillingen var en karikatur, som så ble brukt som et argument for ikke å finansiere universiteter. Da får du stråmannsargumentasjon.

– Vi kan jo påpeke stråmenn og «whataboutisms», men faktum er vel at de er veldig effektive argumentasjonsmetoder?

– Jo, det er klart. Vi har også vurdert Listhaugs utspill om at Arbeiderpartiet mener at terroristers rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Vi kom til at det var en klart uriktig fremstilling. Men det skapte en debatt der oppmerksomheten forsvant fra voteringen i Stortinget, som regjeringen og Frp tapte, og i stedet ble rettet mot Arbeiderpartiets politikk. Så slo det uheldig ut, da, men der ser du i voldsom grad hvordan man kan avspore en debatt. Det er det vi kaller politisk trolling.

– Er det politikere som synder mest mot god, logisk argumentasjon?

– Vi har ikke gjort noen analyser av det. Vi har bare gitt mest oppmerksomhet til dem som har mest makt, som partiledere, interessegrupper og næringslivsledere. Men vi har masse psykologisk forskning som viser at mennesker er ganske dårlige til å argumentere logisk. Vi håper på å skape en bevisstgjøring om argumentasjon.

– Hva håper dere å få til?

– Det er ikke sånn at vi forestiller oss at politikere kommer til å bli så mye mer nyanserte fordi om vi skriver om det, men vi håper at vi skaper interesse blant folk rundt logikk og argumentasjonsanalyse. Vi har også et ønske om å bruke noe av det praktiske arbeidet vi gjør i undervisningen, og som materiale til forskning.

– Men tror du at logikksjekk kan bli noe mer enn et elitefenomen?

– Det er et forferdelig godt spørsmål. Hvis jeg fikk det som jeg ville, skulle dette vært like tilgjengelig som faktasjekk, i den grad det er tilgjengelig. Der er det opp til oss å forbedre formidlingen av faget vårt. Det er et nisjefag, det har en stor verdi, men mange av begrepene er vanskelig tilgjengelig for de fleste.

– I en drømmeverden – der alle politikere og samfunnsdebattanter holder seg til herlig stringent logikk: Ville alle våre problemer være løst?

– Nei. Det ville det selvfølgelig ikke. En dimensjon er dette med logikk og faktasjekk. Man kan ha fortreffelige argumenter, men manglende faktagrunnlag. God logikk er ikke nok. Men dårlig logikk gjør stor skade på den offentlige debatten.

– For ikke å bidra ytterligere til forpurringen av den gode offentlige debatten, hvordan kan jeg bli bedre til å tenke logisk?

– Da må du lære deg å identifisere egne og andres argumenter. Men det krever mer enn at du leser en tekst eller lytter til en debatt. Det krever at du ser hva det blir argumentert for eller mot, hva som er innvendingene. Å bli bedre i logikk handler om å synliggjøre den argumentative strukturen. Det krever trening og litt tålmodighet. Feilkilden ligger ofte i at vi spontant prøver å ta stilling til om argumentene er gode eller dårlige. Hvis du bruker liten tid, er risikoen større for at du lar deg narre av uredelig retorikk og stråmenn.

– Ingen raske løsninger, altså?

– Vi tror jo at du kan bli bedre til å forstå og vurdere argumenter av å lese våre spalter.

Les også: