Nesten halvparten av nordmenn mener forskingsresultater er kjøpt av næringsliv eller myndigheter, viser ny undersøkelse.

Det er Forskningsrådet som har bestilt undersøkelsen av folks tillit til forskningen, og resultatene er nedslående, skriver Aftenposten.

  • 46 prosent er enige i at forskningsresultater ofte er kjøpt av industri eller myndigheter og dermed ikke er til å stole på.
  • Hele to av fem mener forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne holdninger og synspunkter.
  • Halvparten er enig i at media/journalister kun presenterer forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter.
  • Bare en av fem sier de er godt informert om utvikling innen forskning.
  • Like få mener de vil klare å oppdage det dersom en nyhet refererer til falsk eller usann forskning.
  • Snaut en av ti mener det er sannsynlig at norske myndigheter har et hemmelig chemtrails-program for å sende skadelige kjemikalier ut i luften.

Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, sier til Aftenposten at det er utrolig viktig å ta resultatene alvorlig.

– Det handler om at vi ikke greier å formidle kompleksiteten i forskning – at forskningen sjeldent bare har ett, klart svar. Dessuten må vi anerkjenne at forskning på vanskelige politiske områder og prosesser med mye samfunnsdebatt, ofte vil mistenkeliggjøres, sier Røttingen.

Kritiserer mediene

Han er dessuten kritisk til medienes framstillinger av forskning.

– Altfor mange forskningsnyheter presenteres ukritisk og ensidig. Mediene og journalister må i større grad kunne vise til kilder og gjerne også forskningsmiljøer som har ulike meninger. I ettertid kan det vise seg at minoritetsmiljøene hadde rett, mener Røttingen.

Forskningsleder ved Cicero senter for klimaforskning, Bjørn Samset, sier til avisen at konsekvensen av tillitsbrudd mellom forskere og befolkningen forøvrig, er at vi som samfunn ikke handler klokt.

– Dersom en statsråd, som skal planlegge for Norge ti år frem i tid, ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, så vil vi ikke få tilrettelagt bedre drenering i byer eller flomsikre rasutsatte bygder. Det kan være alvorlig, sier han.