Studerer ikke mer etter Kvalitetsreformen

Innføringen av Kvalitetsreformen har ikke gjort at studentene bruker mer tid på studiene, viser en ny undersøkelse. Reformen har imidlertid ført til merarbeid for de vitenskapelig ansatte.

Målet med Kvalitetsreformen var blant annet økt studietid, raskere gjennomføring, bedre kvalitet og mindre frafall i studiene. Men fortsatt slutter 1 av 5 studenter etter et år, viser analyser Nifu Step har gjort av Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelser blant studenter i 1998 og 2005.

Og tiden studentene bruker på studier, er den samme. Like mange hadde jobb ved siden av studiene i 2005 som i 1998, og heltidsstudenten er ikke gjenreist. Innføringen av resultatbasert studiefinansiering ser ikke ut til å ha påvirket prioriteringene.

Nedprioriterer pensum
Det har derimot skjedd klare endringer i hvor mye tid studentene bruker på ulike aktiviteter. Studieopplegget har blitt annerledes, og etter reformen går en større andel av tiden med til selvstudier. Det kan skyldes at det har blitt flere obligatoriske oppgaver og økt obligatorisk aktivitet, i tillegg til et omfattende pensum.

– Denne overbelastningen fører til at studentene opererer med minimumsstrategier og nedprioriterer ikke-obligatorisk arbeid. Det blir mindre lesing av pensum, sa forsker Elisabeth Hovdhaugen da hun presenterte funnene i forbindelse med SSBs lansering av publikasjonen "Utdanning 2007 - muligheter, mål og mestring" onsdag. Publikasjonen inneholder artikler om utdanning fra barnehage til universitet.

Ansatte overbelastes
Omleggingen av studieopplegget, er noe de vitenskapelig ansatte får erfare. De må gi en tettere oppfølging av studentene.
– En uintendert konsekvens av reformen er at det blir en overbelastning på de vitenskapelig ansatte, fordi de må bruke mer tid på veiledning og evaluering, sier Hovdhaugen.

Hun viser til at studentene ofte oppsøker foreleser utenfor undervisningssammenheng. 60 prosent oppsøker faglærer minst én gang i måneden.


Undersøkelsen "Å studere etter Kvalitetsreformen" av Per Olaf Aamodt og Elisabeth Hovdhaugen er en del av evalueringen av Kvalitetsreformen som Kunnskapsdepartementet legger fram i forbindelse med stortingsmeldingen om Kvalitetsreformen 30. november. Tallene baserer seg på egenrapportering. Forfatterne tar forbehold om at mye kan ha endret seg siden tallene ble samlet inn. Våren 2005 var Kvalitetsreformen fortsatt fersk, den ble innført høsten 2003.

TIPS EN KOLLEGA
 Ditt navn:
 
 Mottakers e-postadresse:
 
 Kommentar:
 




 
 
Kommenter denne artikkelen


<< Tilbake