MOOC-kurs er et dårlig alternativ til bachelor- og masterutdanninger, ifølge Forskerforbundet.
--mooc-kan-ikke-erstatte-gradsstudier

– Mange gir opp fra starten hvis de prøver å lage en skikkelig MOOC, sier Katja Hakel ved NTNU. Foto: NTNU

Fakta

Massive Open Online Course

  • åpent gratis studietilbud på Internett
  • tilbys via plattformer som Coursera, Edx, Udacity og Canvas
  • xMOOC er selvstudium med forelesningsvideo, litteratur og flervalgstester
  • cMOOC er samhandlingsmodell med kommunikasjon mellom lærere og studenter, bedømmelse av oppgaver, etc.

– I utgangspunktet utgjør ikke MOOC-strukturen med mange enkeltstående kurstilbud noen god læring som kan konkurrere mot bachelor- og mastergradsutdanninger i Norge, sier Bjørn T. Berg. Han er sjef for fagpolitisk avdeling i Forskerforbundet, som nøye følger utviklingen av Massive Open Online Courses. Som Forskerforum omtalte i forrige nummer: Det siste året har MOOC inntatt høyere utdanning globalt med en bølge av kurs. De leveres gratis på internett og gir enten kursbevis i form av såkalte badges eller rett til å ta eksamen mot en avgift ved vertsinstitusjonen – ofte et amerikansk eller britisk toppuniversitet.

Vanskelig å utvikle

Ett av problemene med MOOC er at kurs som skal baseres ved en norsk institusjon og tilpasses en norsk utdanning, er vanskelige å utvikle til et fullverdig nivå for studentene.

– Du kan ikke bare lage en digital kopi av et undervisningsopplegg; du må gå steg for steg og sikre både samhandling og fleksibilitet – kvaliteter som ikke ligger inne i typiske MOOC-kurs i dag, sier universitetslektor Katja Hakel. Hun er spesialist på IKT i høyere utdanning og veileder forelesere ved NTNU om digitale læremidler og pedagogisk bruk av IKT.

– Vanlige forelesere har slett ikke kompetanse eller ressurser til å etablere skikkelige MOOC-kurs, sier Hakel. Hun mener det er et stort sprang fra vanlige undervisningsformer til å etablere MOOC.


Press på foreleserne

– Vi får hele tiden høre at MOOC er det store, og dette legger et veldig press på vanlige forelesere som bruker kritt og tavle, sier Hakel. Hun mener presset kan føre til at faglærere gir opp fra starten eller bruker for mye tid og ressurser på noe som egentlig burde gått mye lettere.

– I mange tilfeller hadde det vært mer aktuelt å ta i bruk enklere IKT-verktøy eller lage en videoforelesning, men dette blir ikke prioritert av norske utdanningsinstitusjoner, hevder Hakel. Hun konstaterer at en seriøs satsing på MOOC i Norge stiller krav til institusjonene om kompetanseheving og strategisk prioritering av store ressurser.


– Forbedret læring

NTNU-professor Arne Krokan lanserte i høst det første MOOC-kurset i Norge, om teknologi og samfunnsendring. Kurset har fått 900 deltakere, mens det opprinnelig hadde 30 studenter. Krokan erkjenner at det ikke finnes noen god norsk infrastruktur til å utvikle fullverdige MOOC-kurs. Han mener allikevel at MOOC representerer en teknologisk forbedring av læringen sammenlignet med tradisjonelle undervisningsmetoder, inkludert e-læring.

– MOOC vil gjøre det mulig å endre selve læreprosessene ved at smarte systemer tester hva den enkelte kan, før den skreddersyr innhold basert på dette og på data fra andre som har gjennomført kurs. MOOC åpner for diskusjon, videobasert kommunikasjon og interaktivitet i større grad enn nettundervisning, som er basert på å sende inn oppgaver og følge forelesninger på video, sier Krokan.

– Alt konvergerer til smartere måter å designe læreprosesser på, hvor de beste elementene fra campus-tradisjonen tas i bruk sammen med nye digitale tjenester, sier professoren. Han tror MOOC-bølgen vil føre til fundamentale endringer i vår måte drive læring på:

– Noen av mine kollegaer må gjerne mene at det som skjer nå, ikke vil få så stor betydning, men jeg styrer ikke etter det.

Bør være kritisk

Ved flere universiteter i USA har det vært demonstrasjoner og konflikter knyttet til innføringen av MOOC. De beste universitetene ønsker å profilere sine «beste» professorer, mens det store flertallet av forelesere risikerer å falle utenfor.

– Utviklingen kan sammenlignes med overgangen fra skrankebank til nettbank. Det skjedde over noen år, og mange ble sykmeldte fordi de ikke mestret overgangen. Etter hvert har denne gruppen sluttet i bankene, sier Krokan. Han tror studentene vil presse på for moderne teknologiske innretninger av undervisningen, på samme måte som bankkunder ønsker en fullt brukbar nettbank.

Katja Hakel mener det er i studentenes interesse at faglærerne er kritiske til MOOC.

– Ingen teknologi har noen gang erstattet behovet for undervisningsinstitusjoner hvor det samtidig forskes fram kunnskap. Dessuten skal studentene lære ferdigheter for arbeidslivet – samhandling og å ta og gi kritikk. Det kan ikke læres hjemmefra, sier Hakel.