Publisert 6. oktober 2016 kl. 09:33
– Leiinga og tilsette kan ha ulike syn på kva forsking er, seier Janeke Meyer Utne ved Lillehammer kunstmuseum. Foto: Kirsti Hovde
Mange museum har i dag forskingsplanar og eigen forskingskoordinator. Men ei nettbasert spørjeundersøking blant museumstilsette som er gjennomført av Seksjon for forsking i Norges museumsforbund (NMF), kan tyde på at dette ikkje er nok: Også leiinga må prioritere forsking.
– Fleire tilsette skriv rett ut at forskingsplanane er utdaterte og vanskelege å gjennomføre, fordi forskingskoordinatoren ikkje sit i leiinga, seier Hanna Mellemsether. Ho er forskingskoordinator ved Museene i Sør-Trøndelag, og sit i styret i forskingsseksjonen til NMF.
– Vi sendte ut spørjeskjema til alle museumstilsette for å få idear om kva vi kan gjere for å styrke og synleggjere forskinga ved musea. Vi ønskte også tilbakemelding på kva for møteplassar for forsking Museumsforbundet burde utvikle, seier Mellemsether.
Vil ha felles møteplassar
I undersøkinga kom det også fram at museumstilsette ønskjer seg fleire seminar og konferansar.
– Det er behov for konferansar der ein kan leggje fram «paper» og presentere eiga forsking, og mange ønskjer seg tverrmuseale møte og seminar med framlegging av felles prosjekt. Fleire nemner også at dei ønskjer seg felles møteplassar innanfor forskingsfeltet saman med universitets- og høgskulesektoren, seier Mellemsether.
– Ivrar for forsking
Sigmund Alsaker er direktør ved Museet Midt, som har fire bemanna museumseiningar i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han er einig i at forskingssatsinga må kome frå leiinga.
– Som direktør har eg teke initiativ til å lage ein forskingsplan, og eg har ivra for at vi skal forske meir ved museet, seier han.
I førre nummer av Forskerforum uttalte fleire museumstilsette at arbeidsgjevarane må legge betre til rette for forsking i arbeidstida dersom forsking skal bli anerkjent på lik line med andre oppgåver.
Direktør Alsaker vedgår at det er vanskeleg å finne rom til forsking i museumskvardagen.
– Men no er vi i gang med eit konkret forskingsprosjekt om handel i Namdalen i ulike tidsperiodar. Alle med fagkompetanse deltek i prosjektet. Progresjonen kunne nok vore raskare, men prosjektet er svært positivt for samarbeidet ved museet, seier han.
I prosjektet samarbeider museet med Nord universitet, og forskinga skal munne ut i fleire fagfellevurderte artiklar.
– Fleire tilsette ved Museet Midt har delteke med artiklar i regi av nasjonale nettverk, blant anna om arbeidarkultur og sagbrukshistorie. Museet har lagt vekt på å byggje nettverk med universiteta, som NTNU og Nord universitet.
– Kontakt med universiteta
Konservator Janeke Meyer Utne ved Lillehammer kunstmuseum er ikkje overraska over svara i undersøkinga. Ho seier leiinga gjerne kan vere velvillig til forsking, men det må leggast meir konkret til rette om dei tilsette skal få tid.
– Vi har tronge budsjett, og her ved kunstmuseet er vi gjerne svært opptekne, med fleire utstillingsprosjekt samtidig. Så dette er i tillegg eit økonomisk spørsmål.
Utne trur mange kjenner behov for å skaffe seg eit større nettverk i universitetsmiljøa.
– Det er ein stor overgang frå universitetet til kvardagen i museumsinstitusjonane. Arbeidsdagen min er styrt av svært mykje administrativt arbeid, og då er det viktig å opprette kontakt med forskingsmiljø utanfor museet. Sjølv er eg med i eit nettverk for forsking på kjønn og mangfald i musea, som er knytt til NTNU og Universitetet i Bergen, fortel ho.
Ønskjer skrivekurs
Ifølgje Utne kan leiinga og tilsette ha ulike syn på kva som er forsking, og kva som er formidling.
– Eg har publisert ei lang rekkje utstillingskatalogar og vore redaktør for bøker, men dette er formidling til publikum. Ingen av tekstane ville ha blitt godkjende som vitskaplege artiklar. Difor saknar eg tettare kontakt med universitetsmiljø, og eg saknar litt rettleiing.
Kathrin Pabst, som er leiar for fagseksjonen ved Vest-Agder-museet, skreiv i førre nummer av Forskerforum ein kronikk der ho tek opp utfordringane med vitskapleg skriving, og tilsette som strevar med å halde kunnskapen om teori og metode ved like.
Mellemsether seier at svært mange av dei som har delteke i undersøkinga, ønskjer seg skrivekurs.
– Dei ønskjer seg kurs i vitskapleg skriving og forskingsmetode. Kurs i å skrive søknader om forskingsfinansiering kom også veldig høgt opp.
Les også: Korleis skal museumsforskarar publisere?
