Publisert 24. november 2017 kl. 11:32
Forskerforum skrev fredag at flere universiteter og høyskoler planlegger å kvotere inn menn til studier der det er en stor overvekt av kvinner, blant annet medisin-, psykolog-, tannlege- og sykepleierutdanninger. Tidligere var det kun lov å gi ekstrapoeng til kvinner, men med en den nye likestilings- og diskrimineringsloven som trer i kraft over nyttår, blir det lettere å gi slike fordeler til menn.
Les saken her: Vil la menn gå foran i køen på prestisjestudier
Men Asle Toje, forsker og utenrikspolitisk kommentator, har lite til overs for dette tiltaket.
Kvotering fungerer dårlig, sier han.
Asle Toje
– Nå må man slutte med dette tullet. Det var en dårlig idé før, og det er en dårlig idé nå, sier Toje, som har markert seg som en motstander av kvotering. Som medlem av Integreringsutvalget i 2011, var en del av mindretallet som gikk imot kvotering av innvandrere.
– Jeg tror samfunnet fungerer best på et meritokratisk prinsipp, sier han.
Det betyr at de best det er de best kvalifiserte som får posisjonene, jobbene eller studieplassene.
– At man får en fri konkurranse uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, regional identitet, klessmak eller musikksmak. Det vi gjør her er å gå enda et skritt i retning et identitetskorporativt samfunn der mennesker tillegges verdi ut fra ulike identiteter, for eksempel kjønn, religion og etnisitet. Det er veldig vanskelig å vite hvor man skal stoppe, sier han.
Og fortsetter:
– Vi ble fortalt at kjønnskvotering var så inni granskauen viktig, og at dette ikke vil gå av seg selv. Men man lyktes tydeligvis til alt overmål. Man har en naturlig prosess som man har satt på anabole steroider, og har nå endt opp i den andre siden av grøfta.
– Basert på uvitenhet
– Den holdningen er basert på uvitenhet, smeller det fra Curt Rice, som er rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.
– Det er en uvitenhet om hvordan systemer fungerer og effekten av ubevisste forhold i rekruttering og tilsetting. Bruk av kvoter er et fornuftig tiltak alle den tid kjønnsbalanse er viktig for samfunnet, sier han.
– Tanken om at det er en motsetning mellom kvoter og rekruttering av kvalitet, er en feil holdning som ikke er forsvarlig ut fra forskning på kvoteordninger, fortsetter Rice.
Vil markedet ordne opp?
Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen sa til Forskerforum at han skulle ønske de slapp å bruke kjønnskvotering, men at det var nødvendig for at brukerne skulle få et best mulig tilbud. Mange pasienter ønsker seg for eksempel en mannlig psykolog. Bare rundt 20 prosent av profesjonsstudentene i psykologi er menn.
– Da vil de 20 prosentene bli etterspurt i markedet. Det vil sannsynligvis føre til at man får flere mannlige psykologer. Det er sånn samfunnet fungerer, sier Toje.
Curt Rice kommenterer:
–Jeg er for kvotering i noen tilfeller fordi kjønnsbalanse er viktig i noen tilfeller. Hvis 100 prosent av psykologene er kvinner, er det et samfunnsproblem. Det er viktig å ha mannlige psykologer. Hvis man kun baserer seg på karakterer, vil man få kjønnsmessige skjevheter. Kvoter er en fin måte å gjøre det på.
