Ledelsen ved Nasjonalmuseet måtte gi seg på pensjon, men fikk innført nytt lønnssystem.
olavskrveraaraas-1
Etter at Nasjonalmuseet fikk en ny avtale med Statens pensjonskasse er museumsledelsen fornøyd med pensjonsordningen, sier HR-sjef Olav S. Aaraas.

Nylig kom ansatte og ledelsen ved Nasjonalmuseet til enighet om ny tariffavtale, etter flere måneder med forhandlinger. Ifølge Forskerforbundet ved Nasjonalmuseet ønsket ledelsen å endre de ansattes rettigheter til å forhandle om pensjonsavtalen.

– Ledelsen ønsket en tekst hvor pensjon ikke var tariffestet og at det skulle være gjenstand for drøfting i stedet for forhandling, som ville gi arbeidsgiver styringsrett på pensjon. Det gikk ikke igjennom. I dag er pensjon et forhandlingsspørsmål, som vi har streikerett på, sier hovedtillitsvalgt Ida Bronken til Forskerforum.

Nasjonalmuseet: – Vi er fornøyde

Mens andre museer har åpnet opp for at man kan gå vekk fra offentlig tjenestepensjon til private pensjonsordninger, har Nasjonalmuseet nå beholdt ordningen med Statens pensjonskasse (SPK).

HR-sjef Olav S. Aaraas sier at dagens ordning med SPK gir arbeidsgiver en såpass god forutsigbarhet at Nasjonalmuseet ikke vil endre denne ordningen med det første.

Forskning er viktig og vil være viktig i årene som kommer, og det er noe vi er enig om.

– For vel et år siden fikk vi et tilbud om en ny premieordning i SPK som gjør at utgiftene er forutsigbare for oss. Det var et bra tilbud fra SPK så vi er veldig fornøyde med den ordningen vi har per i dag. Det er også skrevet i protokollen fra forhandlingene at vi ikke har noen planer om å gjøre endringer i pensjonsordningen ved Nasjonalmuseet i denne tariffperioden, sier Aaraas.

En endringsreise 

Det innebærer derimot ikke at ledelsen har forpliktet seg til ikke å vurdere pensjonsordningen på nytt etter utløpet av tariffperioden om to år, men det skal likevel bli vanskelig å gjøre endringer uten å få med seg de ansatte, påpeker Bronken.

– Med tanke på at 90 prosent av de ansatte er fagorganisert vil det måtte være enighet om Nasjonalmuseet skal gjøre noe med det, sier hun.

Aaraas sier at ledelsen uansett er fornøyd med tariffavtalen med de ansatte.

– Det viktigste har vært å lande en omforent avtale. Vi er fornøyd med å komme til enighet og vi har opplevd at det har vært konstruktive forhandlinger. Det har vært en endringsreise for oss og for de tillitsvalgte, som har tatt tid, men vi er fornøyd med resultatet, sier Aaraas.

Nytt lønnssystem

Forhandlingene har pågått helt siden 3. mars i år, med flere avbrekk. Men så har det også vært snakk om store endringer i tariffavtalen ved museet. Resultatet har blant annet ført til endringer i lønnssystemet fra å følge statens a-lønnstabell til å innføre et eget minstelønnssystem. Man har også gått fra å delta i sentrale forhandlinger på museumsområdet til å forhandle lokalt på Nasjonalmuseet. Partene lokalt skal selv fastsette rammen for lønnsoppgjøret, men skal følge frontfaget som ellers er vanlig i statlig sektor.

– Forhandlingene på lønn vil i hovedsak skje lokalt, så partene her vil ha mer styring på lønnsfordelingen. Fordelen er at man kan treffe med virkemidler der partene ser at det er behov for å gjøre noe med lønn.

Ett av virkemidlene er å differensiere mer på kompetanse. Forskning skal belønnes i noe større grad enn tidligere, som har vært avgjørende for Forskerforbundet.

– Forskning er viktig og vil være viktig i årene som kommer, og det er noe vi er enig om, sier Aaraas.

 

LES OGSÅ:

– En kjempeseier for ansatte på Nasjonalmuseet