Likestillingsråd Svandis Benediktsdottir ved NTNU tror det foregår mer maktmisbruk i akademia enn i andre sektorer.

«Vi trenger en debatt om makt og maktmisbruk i akademia», skriver professor Silje Bringsrud Fekjær i en kronikk i Forskerforum, som har ført til mye engasjement blant våre lesere.

Hun forteller om studenter som har fått så hard medfart på seminar at de aldri ble sett igjen på universitetet. Om komitémedlemmer som tar over hele showet på disputasen uten å slippe til doktoranden. Hun skriver at hun har sett faglig ansatte som oppfatter enhver administrativ ansatt som uvitende og uærlig, og om seniorer som insisterer på å være medforfatter på artikler der de har bidratt marginalt.

Les kronikken her: Akademikerne har begynt å snakke om sex. Kanskje er det på tide at vi også begynner å snakke om makt.

– Jeg ble veldig trist av å lese dette, men også veldig glad for at dette tas opp, sier sier likestillingsråd Svandis Benediktsdottir ved NTNU.

Svandis Benediktsdottir
Svandis Benediktsdottir

Hun kjenner seg igjen.

– Vi har vært utrolig dyktige til å ikke snakke om dette. Vi har jobbet med dette i mange år, og det blir tatt opp med jevne mellomrom. Men man får ikke bukt med det. Det finnes en verden i akademia der det skjer både faglig og seksuell trakassering det ikke snakkes om, sier hun.

Silje Bringsrud Fekjær skriver at selv om makt og hierarki finnes i alle yrker, er det noen særtrekk ved akademia som gjør dette mer problematisk. Akademia er preget av konkurranse og prestasjoner, og det er langt mellom jobbene.

Derfor kan misbruket fortsette

Benediktsdottir er enig.

– På grunn av skjev maktfordeling, konkurranse og fokus på prestasjoner, er det grunn til å tro at maktmisbruk er mer utbredt i akademia enn andre steder, sier hun, men legger til at hun ikke har empiri for å understøtte dette.

Hun minner om at du er avhengig av andre mennesker for å klare eksamen, komme i land med doktorgraden din og få full ansettelse, og dette kan utnyttes.

– Akademia kjennetegnes av mange flinke, dyktige og omsorgsfulle hoder. Likevel finnes det noen som bruker makten sin til å tråkke på andre, ødelegge forskerkarrierer og gjøre folk syke. Når du blir utsatt for faglig eller seksuell trakassering, tenker du at det ikke er forenelig med å være dyktig: «Hvorfor skulle jeg bli angrepet? Har jeg noen svakheter?». Derfor kan misbruket fortsette, sier hun.

– Dette er ikke greit 

«De fleste troll sprekker i sola», skriver Fekjær i sin kronikk

«Jeg synes vi burde snakke om veiledere og undervisere som ikke gjør jobben sin og ikke forsøker å bli bedre. Jeg synes komitemedlemmer, passive medforfattere og andre i posisjon som utnytter makten sin bør få en tilbakemelding om at dette ikke er greit. Studenter, kolleger og overordnede må våge å si i fra, også til de som sitter på toppen av hierarkiet.»

Benediktsdottir mener også vi må begynne å snakke om dette, men at temaet er tabubelagt.

– Dette må være ett av de mest «touchy» temaene å snakke om i akademia.  Hvis noen har misbrukt makten sin, tror jeg ikke vedkommende har gjort det bare én person. Derfor er det så viktig at vi tør å snakke om dette. Det kan vise seg at flere har opplevd det samme, da er det lettere å stå frem, sier hun.

Les også:

Forskere forteller om mobbing og sanksjoner