Publisert 23. oktober 2015 kl. 10:28
Syriske flyktninger på togstasjonen i Wien.
«Forskerforbundet oppfordrer den norske regjeringen til å vise solidaritet med flyktningene og tilby utdanning til de som får opphold i Norge. Vi oppfordrer også alle andre fagforeninger i Europa til å sende en tilsvarende oppfordring til sin regjering.»
Resolusjonen om å vise solidaritet med flyktningene (se faktaboks) ble vedtatt på Forskerforbundets representantskapsmøte som ble avhold 20.-21. oktober i Oslo. Representantskapet er Forskerforbundets øverste politiske organ som møtes hvert tredje år, bestående av delegater fra lokallag over hele landet.
Resolusjonen ble gjenstand for debatt da enkelte av delegatene mente at den kunne leses partipolitisk, og at den brøt med Forskerforbundets nye verdiplattform som ble vedtatt på samme møte. Verdiplattformen legger overordnede retningslinjer for Forskerforbundet arbeid og understreker at forbundet er partipolitisk nøytral.
– Likner menighet
Debatten avslørte at enkelte ville stemme mot resolusjonen. Det fikk leder Petter Aaslestad til å gå på talerstolen, hvor han ga uttrykk for at resolusjonen burde være enstemmig. Det fikk Gerhard Emil Scheldrup fra Handelshøyskolen BI til å reagere.
– Jeg kan ikke forstå at det må være enighet når man skal vedta en slik resolusjon. Det begynner for meg å likne på menighet, sa han fra talerstolen.
Tross noen motstemmer ble resolusjonen vedtatt med stort flertall.
– Det er helt greit at det er diskusjoner om resolusjonen, selv om jeg er helt uenig i argumentet om at dette er partipolitikk. Forskerforbundet støtter mye annet som er utenfor vårt kjerneområdet uten at det er partipolitikk. Det handler om solidaritet, sier Rolf Borgos fra Høgskolen i Lillehammer. Han var initiativtaker til resolusjonen, sammen med Kristian Mollestad fra Universitetet i Oslo.
Rolf Borgos fremmet også et forslag om at internasjonal solidaritet skulle inn som et punkt i verdiplattformen, men det ble ikke vedtatt.
– Det er jeg litt skuffet over, men det får vi jobbe videre med, sier Borgos, som i likhet med Mollestad ble innvalgt i hovedstyret. – Jeg mener at et forskerforbund med respekt for seg selv, bygd kunnskapsinstitusjonene hvor vi har våre medlemmer og på humanisme, må kunne ha solidaritet i verdiplattformen sin, sier Borgos.
– Usolidarisk helseforsikring
Kristian Mollestad er også glad for at representantskapet valgte å vedta resolusjonen. Han understreker behovet for at Forskerforbundet som fagforening anlegger en tydelig solidarisk grunnholdning i holdninger og handlinger. Det ble også gjenspeilet i et forslag Mollestad fremmet til forbundets handlingsprogram. Han ønsket at forbundet skal evaluere sin helseforsikringsordning som tilbys medlemmene. Den gir medlemmene adgang til å komme forbi helsekøen ved at den dekker behandling ved private helseaktører.
– Der var det også en solidaritetstanke, som jeg knytter til at fagforeninger er bygget på solidaritet. Hele tanken bak fagforeningene er «en for alle, alle for en». Sånn er velferdssamfunnet vårt også bygget opp. Da syns jeg ikke noe om at vi har en forsikringsordning i Forskerforbundet som delvis bryter ned velferdssamfunnets ideer. Å snike i helsekøen med en forsikring strider mot det en fagforening skal stå for, sier Mollestad.
Forslaget ble avvist av redaksjonskomiteen med begrunnelsen at forbundet vurderer sine forsikringsordninger kontinuerlig. Forslaget falt så i avstemmingen. Derimot ble det vedtatt et punkt i arbeidsprogrammet om at medlemsfordelene skal være i tråd med forbundets verdigrunnlag.
