Over 6000 forelesere har sagt sin mening om studentene sine. Mange av de som utdanner fremtidens lærere, mener at studentene deres har for dårlige forkunnskaper.

–  Hvor mange ruter er det i denne rammen? spør førsteamanuensis Lars Reinholdtsen lærerstudentene i klasserommet mens hans peker på skjermen.

Studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus får ikke lov til å telle ruter, skrive ned noe eller snakke med hverandre. Men de kommer enkelt fram til at det er 36 ruter.

– Svaret 36 er ikke så interessant i seg selv. Jeg vil heller snakke om hvordan dere kom fram til det, sier Reinholdtsen.

Førsteårsstudentene lærer å bryte ned matematikken for at de skal kunne lære den bort.
Men hvor gode er de fremtidige mattelærerne selv i matte?

Er minst fornøyde med disse studentene 

Lærerne til fremtidens lærere er ikke helt fornøyde med ferske studenters kunnskapsnivå. Det viser Underviserundersøkelsen 2017, som det statlige organet Nokut legger fram i dag. Her har over 6500 undervisere ved universiteter og høyskoler sagt sin mening om blant annet studentene sine.  I ett av spørsmålene ble de bedt om ta stilling til hvorvidt en «stor andel av studentene» mangler «tilstrekkelige forkunnskaper». Dårligst sto det til med grunnskolelærer- og barnehagelærerstudentene, samt studenter i sosialfag og historiske og filosofiske fag, skal vi tro de som underviser dem. Lærerne på studiene medisin og rettsvitenskap, der det er svært høye opptakskrav, var derimot mest fornøyde med studentenes forkunnskaper.

Her ser du hvordan undervisere på 30 ulike utdanninger har svart. De ble spurt om å ta stilling til hvilken grad er de er enige i følgende påstand: «I dette emnet mangler en stor andel av studentene tilstrekkelige forkunnskaper» (på en skala fra 1 til 5).

1: I svært liten grad. 5: I svært stor grad. Forskerforum har også fått oversikt over hvordan ansatte ved grunnskolelærerutdanningene ved fem institusjoner har svart. Dette er de der mer enn 20 undervisere svarte på undersøkelsen.

Ved fire institusjoner var over 80 prosent enige i at en stor andel av studentene mangler tilstrekkelige forkunnskaper (i noen, stor eller svært stor grad). Dette gjelder høyskolene i Sørøst-Norge (HSN), Oslo og Akershus (HiOA) på Vestlandet (HVL) og Universitetet Nord.

Ved fire institusjoner var mer enn 30 prosent enige i påstanden i stor eller svært stor grad. Dette er NTNU, HVL, HSN og HiOA.

– Alle kan regne ut ni ganger fire

I klasserommet på høyskolen sier student Jonas Hartmark (25) at han ikke tror lærerstudenter har dårligere forkunnskaper enn andre. Han tror heller det handler om at  lærerstudenter må bruke kunnskap på en ny måte. Tidligere har de bare lært å løse mattestykker selv, men nå skal de også lære å formidle det. Alle kan regne ut ni ganger fire, men nå skal de regne ut dette på seks forskjellige måter, sier han.
Medstudent Ida Eugene Tøfte Sæther (19) supplerer:

– Jeg tror også at det har mye å si hva slags matte du har hatt på videregående. Jeg har yrkesfaglig matte, som ikke er så veldig avansert. Så jeg merker at når vi for eksempel kommer til brøkregning, er det en del jeg ikke har vært igjennom.

Ida Eugene Sæther og Jonas Hartmark følger godt med. Foto: Jørgen Svarstad

Regjeringen hever opptakskravene 

Det faglige nivået til lærerstudentene har fått mye oppmerksomhet. For lærerens kompetanse er helt avgjørende for hvor mye elevene lærer. Siden høsten 2016 har man krevd karakteren 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningen. Har du karakteren 3, kan du imidlertid ta et kvalifiserende forkurs. Men i fjor strøk to av to av tre på dette forkurset. Regjeringen har planer om å innføre et firerkrav i norsk også. Ved å innføre høyere opptakskrav og mastergrad for lærere, håper de å heve statusen til læreryrket.

Pedagogikkprofessor Elaine Munthe ledet den såkalte følgegruppen for lærerutdanningene som ble innført i 2010, og som nå er avløst av en femårig masterutdanning. Hun tror det kan være flere grunner til at mange undervisere gir ferske lærerstudenter dårlige skussmål, blant annet:

  • Studentene begynner på en utdanning der de må ta fag de ved oppstart ikke er så sterke eller interesserte i.
  • Det er mye frafall og omvalg fra lærerutdanningene. Det kan være «enkelt» å velge denne utdanningen om man ikke helt vet hva man vil – og så oppdager studentene at læreryrket og lærerstudiet ikke passer dem likevel. Det kan også gi et inntrykk av ikke å være så godt forberedt faglig.

Studenter som har lært å pugge

Leder Knut Ole Lysø i Forskerforbundefts forening for lærerutdanning er ikke helt enig i undervisernes dom over lærerstudentene. Han synes de er bedre enn dette.

– Min erfaring er at vi klarer å kjøre dem gjennom et emne når vi starter på scratch, forteller han.

Men han sier at de jobber med matematikk på en annen måte enn i grunnskolen. Selve matematikken er ikke så vanskelig, men lærerstudentene må forstå den på et dypere nivå.

– Fra mitt ståsted er det mer et problem at studentene har et «puggeperspektiv» på matematikk. De har lært seg matematikk mer gjennom pugging enn begrepsforståelse. Når jeg jobber med studenter, kan jeg få spørsmålet «hva er formelen?». Men vi vil gjerne at de skal jobbe seg fram til en formel og forstå hva som foregår.

Tilbake på høyskolen:

– Var det noen som først tenkte at det var 40 ruter? Hvorfor tror dere at en lærer for 7. klasse stiller dette spørsmålet til elevene? spør førsteamanuensis Lars Reinholdtsen.

Til Forskerforum sier han at synes det er vanskelig å gi en generell vurdering av studentenes forkunnskaper. Men han har en følelse av at mattekunnskapene til årets kull er  bedre enn tidligere. Ved enkelte kurs er derimot en klar forskjell på de som har fordypning i matte, og de som ikke har det, sier han.

Lars Reinholdtsen synes lærerstudentene har blitt bedre i matte. Foto: Jørgen Svarstad

Lett å komme inn

For å komme inn på lærerutdanningene, er minstekravet at du har karakterene 4 i matte og 3 i norsk. Du må også ha 35 skolepoeng, som tilsvarer et karaktersnitt på 3,5.  Mange lærerutdanninger har de ikke karakterkrav utover dette. Det gjelder for eksempel Universitetet Nord. Men universitetets fagguppeleder for grunnskolelærerutdanningene Morten Einar Edvardsen opplever at de har fått bedre studenter etter innføringen av lærermasteren denne høsten og firerkravet i matte i 2016.

– Hva tror du er årsaken til at underviserne svarer som de gjør?

– Jeg tror det også handler litt om skolens undervisningskultur. På videregående sier lærere at algebra ikke hadde vært et kjerneproblem hvis ungdomsskolen hadde gjort jobben sin, og på ungdomsskolen sier de ofte at det hadde gått mye bedre hvis elevene hadde vært gode i algebra fra barneskolen. Jeg tror det er en kultur som sitter vel så sterkt i akademia.

Leder Hedda Eia Vestad for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet stiller seg undrende til undervisernes svar. Hun viser til at ifølge en rapport fra 2017 er snittet for å komme inn på grunnskolelærerstudiet er på nesten 43 skolepoeng på landsbasis.

– Vi tenker at man kanskje burde gå dypere inn i hva slags forkunnskaper de savner, sier hun.

Er humaniora-studenter dårligere forberedt?

Humaniora-studenter er også dårligere forberedt til studier enn andre, skal vi tro underviserne i undersøkelsen. Prodekan for undervisning Eirik Welo ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo sier at det ikke er overraskende at det er stor variasjon i norske studenter forkunnskaper, siden norsk utdanning er veldig breddeorientert. Han synes heller ikke spørsmålet til Nokut er så godt stilt. For hva menes egentlig med «tilstrekkelige forkunnskaper»? Men om de historisk-filosofiske fagene sier han:

– De har et sterkt fokus på de grunnleggende generiske ferdighetene som skriving, lesing og kildekritikk. Sånn sett er det kanskje ferdigheter som skolen ikke har vært god nok til å utvikle hos eleven.

– Språkfag krever forkunnskaper i grammatisk analyse og dels i språket som skal studeres, sier han videre.

Han minner om at overgangen mellom skole og høyere utdanning er kritisk.

– Jeg tenker at å gjøre den overgangen mindre, er en felles oppgave. Det hjelper ikke at de ulike nivåene klandrer hverandre. Mange sier at universitetene har for høye krav, andre sier at det er skolen som gjør en for dårlig jobb. Det er viktig at man ser på utdanningssystemet som en helhet og at skolen og høyere utdanningsinstitusjoner ser på dette som et viktig samarbeidsområde, sier han.