Mye er bra, men norsk forskning burde vært bedre, er OECDs dom.
– Flere av problemstillingene OECD tar opp er gjenkjennelige, sier Torbjørn Røe Isasken. Foto: Kjerstin Gjengedal

SE DIREKTESENDING NEDERST I ARTIKKELEN

Norsk hang til konsensus er ikke nødvendigvis bra for forskningsmiljøene, skriver OECD i en fersk evaluering av det norske innovasjons- og forskningssystemet som blepresentert tirsdag 13. juni. OECD ønsker nemlig strengere prioriteringer og fokus på å styrke de kvalitativt beste forskningsmiljøene, i stedet for det OECD mener er en relativt utjevnende fordeling mellom institusjoner. Det fører til mindre konkurranse og dårligere resultater på toppnivå, mener organisasjonen.

Vil opprettholde skille

«Flere indikatorer viser at Norge ikke gjør det mindre bra med tanke på kvalitetsmål, og mangler verdensledende miljøer. Landets andel av de ti prosent mest siterte publikasjonene henger langt etter andelen til ledende land, inkludert Danmark, Nederland, Sverige og Sveits,» skriver OECD i rapporten, og viser videre til lav suksessrate i tildelinger fra European Research Council og antall publikasjoner i topptidsskrifter.

«De større universitetene er velfinansierte i europeisk målestokk, men det er behov for budsjettøkninger.»

OECD mener reformene i universitets- og høyskolesektoren de siste årene har vært en god utvikling, men konkluderer samtidig med at «den betydelige innsatsen brukt på fusjoner mellom universiteter, inkludert høyskoler, så langt ikke har båret frukter». Rapporten advarer også mot at fusjonene i sektoren er ment å virke utjevnende, ved at universitetene blir mer like hverandre. I stedet bør en nivådeling mellom typer av utdanningsinstitusjoner videreføres så man kan dyrke frem noen få toppforskningsmiljøer.

Velfinansiert, men ikke nok

OECD anerkjenner samtidig at norske universiteter og høyskoler er velfinansierte i en europeisk sammenheng, men konkluderer samtidig at det gjenstår noe om ambisjonene er å være verdensledende.

«De større universitetene er velfinansierte i europeisk målestokk, men det er behov for budsjettøkninger før noen få toppuniversiteter kan bli fremtredende aktører i europeiske høyere utdanning, på nivå med de beste belgiske, danske, nederlandske, tyske og sveitsiske institusjonene,» konkluderer OECD.

– Dette er veldig interessant og veldig på nett med debattene vi har i Norge nå. Flere av problemstillingene dere tar opp er gjennkjennelige, sa Isaksen da han tok imot rapporten.

– Det er en prioritet for oss å utvikle fremragende akademiske miljøer. Vår suksessrate er ikke høy nok.