Oljenedgang rammer forskningsinstitutter
LUKK

Oljenedgang rammer forskningsinstitutter

Av Andreas Høy Knudsen

Publisert 3. mai 2016 kl. 11:14

Nedgangstidene går ut over instituttsektoren. Ansatte i petroleumsrelatert forskning rammes hardest.

Flornes, Kristin Margrethe (IRIS-Elisabeth Tønnessen) 2

Direktør Kristin Flornes i IRIS Energi har nedbemannet etter bortfall av samarbeidspartnere i industrien. Foto: IRIS/Elisabeth Tønnessen

Nedgangen i norsk økonomi har for alvor slått inn i instituttsektoren, og de petroleumsrelaterte forskningsmiljøene har mistet mange verdifulle forskere. IRIS, Uni Research og Møreforsking er blant instituttene som har nedbemannet, og flere kan stå for tur når ringvirkningene fra oljeindustrien slår inn i andre næringer.

– Likviditeten til industripartnerne er hovedutfordringen. Vi blir presset på pris, og den lave inntjeningen og dårlige basisfinansieringen i instituttsektoren gir oss svært lite å gå på, sier direktør Kristin Flornes i IRIS Energi. Avdelingen har nedbemannet forskerstaben med om lag ti prosent.

Uni Research i Bergen merker også lavkonjunkturen, til tross for at instituttet har spredt sin forskning over mange felt fra helse til petroleum og marine ressurser. Ifølge direktør Aina Berg viser området marine ressurser en svak oppgang, mens nedgangen er størst på petroleum.

– Den lille oppgangen vi ser på visse områder, klarer ikke å oppveie for de tøffe tidene, sier Berg.

Vedvarende nedgang?

Ifølge instituttet NIFU, som henter inn regnskap og forbereder nøkkeltall til Forskningsrådets indikatorrapport, viser foreløpige tall fra 2015 at instituttsektoren ikke har gjennomført betydelige nedbemanninger eller fått betydelig svekket resultat. Mye kan endre seg fram til de endelige tallene publiseres i juni. Instituttsektoren omsetter samlet for 12,5 milliarder kroner i FoU-aktiviteter, og en eventuell nedgang vil bety store pengesummer for hvert prosentpoeng.

– Instituttenes mulighet til å bygge opp en buffer i gode tider og så tære på den i dårlige tider er ikke stor, sier daglig leder Agnes Landstad i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). Hun viser til tidligere nedgangstider, da instituttene midlertidig har klart å vedlikeholde sin kompetanse.

– Vedlikehold er aktuelt hvis nedgangen er midlertidig, men hvis vi nå ser vedvarende endringer i deler av markedet, må også deler av sektoren omstille seg mot tilgrensende områder. Noen ganger vil dette bety nedbemanninger, sier Landstad.

«Forskerne som jobber direkte med oppdrag mot olje og gass, har merket nedgangen for lengst.»

Negative ringvirkninger

Når næringens FoU-finansiering faller, gjennomfører store oljeselskaper som Statoil mer av sitt FoU-arbeid i egen organisasjon, uten bidrag fra instituttene. I tillegg kommer ringvirkningene fra olje og gass i andre FoU-tunge næringer.

– Forskerne som jobber direkte med oppdrag mot olje og gass, har merket nedgangen for lengst. Nå merker vi også at maritim sektor svikter, sier Morten Hatling, seniorforsker og tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Sintef Teknologi og Samfunn. Ifølge Hatling blir det stadig viktigere at offentlige støtteordninger trer inn der industrifinansieringen svikter:

– Strategien for det grønne skiftet innebærer forskning på alternative energikilder og energiøkonomi. I disse tider bør det offentlige følge slike områder særlig opp med finansiering.

Dreier søknadene mot ren forskning

Tradisjonelt har universiteter og høyskoler stått for hovedvekten av søknadene til Forskningsrådets rene forskningsprosjekter, mens instituttsektoren har søkt om kompetanseprosjekter med industripartnere. Etter 2013 har bildet endret seg, og instituttsektorens andel av søknadene som ikke involverer industripartnere, har steget fra 20 til 40 prosent i programmet Petromaks 2.

– Trenden er nok en pekepinn på at det er vanskeligere å få tak i industrimidler, men om det er på grunn av mindre industrimidler i omløp eller at det har blitt mer krevende å få samarbeid i havn, vet vi ikke sikkert, sier programkoordinator Tarjei Nødtvedt Malme.

Flere av instituttene Forskerforum har snakket med, oppgir at forskerne bruker stadig mer av tiden til akkvisisjons- og søknadsarbeid og får stadig mindre tid til forskning i felt. Presset er størst innenfor olje-, gass- og energirelatert forskning.

– Petroleumsbransjen er vanskeligere å få med på søknader til Forskningsrådet, og det tar lengre tid å få beslutninger. Antall kortsiktige oppdrag og feltoppdrag har også falt, sier forskningsdirektør Jon Kvalem i avdeling for petroleumsteknologi hos Institutt for energiteknikk. Instituttet har unngått oppsigelser.

– I stedet har vi vært forsiktige med nyansettelser, og vi prøver å vri deler av virksomheten mot mindre utsatte bransjer, sier Kvalem.