Møter koronakrisen med 4000 nye studieplasser
LUKK

Møter koronakrisen med 4000 nye studieplasser

Av Julia Loge

Publisert 6. mai 2020 kl. 14:34

Regjeringen kommer med gladmelding til de mange tusen som søkte høyere utdanning i vår.

Kunnskapsdepartementet omtalte søkertallene til høyere utdanning i år som rekordtall. Antallet søkere har gått opp i flere år, men koronakrisen kan også ha bidratt til at flere søker utdanning i et utrygt arbeidsmarked.

Nå møter forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) dette med å øke antall studieplasser med 4000, skriver Aftenposten.

Dette kommer i revidert nasjonalbudsjett som legges frem 12. mai og vil bli gjennomført ved studiestart i høst. Økningen i studieplasser koster 500 millioner i år og er avhengig av at Stortinget sier ja.

Kunnskapsdepartementet sendte brev til universiteter og høyskoler i april og ba dem regne ut hvor mange ekstra studieplasser de kan tilby. Nå er fasiten klar:

  • Helse og sosialfag: 1123 plasser
  • Lærerutdanningene: 550 plasser
  • Matematikk, naturvitenskap og teknologi: 1472 plasser
  • Juridisk og økonomisk-administrative fag: 833 plasser
  • Animasjon, utøvende musikk, film og kunst: 22 plasser

Ifølge brevet fra Kunnskapsdepartementet er studieplassene midlertidige og kan bli trappet ned igjen.

Asheim viser til at regjeringen vil komme tilbake til andre og omfattende tiltak for studiesektoren i tiltakspakke som kommer i mai eller juni. 

Høye forventninger

Kunnskapsdepartementets brev førte til at håpene til revidert nasjonalbudsjett er uvanlig store.

– Normalt kommer det ikke store endringer for vår sektor i revidert statsbudsjett. Men det er lite som er normalt akkurat nå. NTNU forventer derfor en økonomisk styrking av sektorens budsjetter for 2020, spesielt på utdanningssiden, uttalte NTNU-rektor Anne Borg til Forskerforum.

Da Forskerforum sjekket forventningene til revidert nasjonalbudsjett, var det naturlig nok mange som regnet med at det kom nye studieplasser.

I tillegg håper UiB-rektor og leder av Universitets- og høgskolerådet at regjeringen skal sette på bremsen når det gjelder regjeringens såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt. Det som kalles ABE-reformen har ført til prosentvise kutt i bevilgningene fra staten til offentlige virksomheter.

– Iveren etter å opprettholde ABE-kuttet bør forta seg solid i disse dager, sier Olsen, og utdyper:

– Jeg tror ikke det er effektivisering av offentlig sektor regjeringen bør være mest opptatt av nå. ABE-kuttet skal redusere administrative oppgaver og sysselsette færre, det er et dårlig signal i en tid med mange permitteringer.

Han håper at regjeringen målretter kuttene, slik at framtidsrettede virksomheter, som universiteter og høyskoler, skjermes.

Byggeprosjekter på ønskelisten

Statsbudsjettet for 2020 inneholder allerede to store byggeprosjekter. NTNU er lovet 40 millioner kroner til planlegging av campus på Gløshaugen og det nye vikingtidsmuseet ved UiO fikk sin etterlengtede oppstartsbevilgning på 35 millioner kroner.

Det hindrer ikke NTNU-rektor Anne Borg i å håpe på ytterligere prioritering av bygningsmassen, «enten i form av rehabilitering, ombygging eller nybygging i tråd med planer som foreligger».

– Det er en velkjent sak at slike prosjekter benyttes av myndighetene for å holde hjulene i gang i nedgangstider. Her mangler det ikke prosjekter å ta av, sier Borg.

UiT har også planer for flere byggeprosjekter, for eksempel et nytt museumsbygg, men Husebekk forventer ikke at det kommer penger til så store nye prosjekter i et revidert budsjett, men at de eventuelt legges til statsbudsjettet som presenteres i oktober.

Dag Rune Olsen i Bergen tør likevel håpe på at universitetene ikke trenger å vente så lenge.

– Det ville være et typisk motkonjunkturtiltak og vi vet at det er kapasitet i byggebransjen. Da er det rimelig at man forserer en del av planene som allerede ligger der, i tråd med motkonjunkturtiltak, sier Olsen.

Håper på finansiering av senter

Det som står øverst på ønskelisten til Anne Husebekk, som er rektor ved Universitetet i Tromsø, er nye stillinger og oppgradert datasystem for et laboratorie som analyserer DNA-prøver for politi og rettsvesen.

– Jeg har store forventinger til finansiering av Rettsgenetisk senter. Det er fattet flere stortingsvedtak om at UiT skal analysere prøver for politiet. For å få det i gang trenger universitetet en bevilgning for å ansette flere folk.

Men her blir nok Husebekk skuffet, for 4. mai svarte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) på et skriftlig spørsmål fra Stortinget om dette senteret. Arbeiderparti-representanten Martin Henriksen spurte «Vil statsråden sørge for at UiT snarest mulig får de bevilgninger som er nødvendig for å ansette personell og dermed følge opp vedtak slik at RGS kan starte arbeidet som forutsatt av Stortinget snarest mulig?». Men Asheim svarte at dette måtte politidirektoratet og UiT finne penger til innenfor rammene de allerede har fått. Husebekk er ikke enig med Asheim.

– Man kan ikke forvente at universitetet bygger opp en tjeneste for rettspleien og politiet uten å få ekstra bevilgning til det. Det er ikke bare vi, men også politidirektoratet som trenger ekstra. Jeg håper opposisjonen jobber videre med det, nå som det er mindretallsregjering.  

  • Les også: