Norske forskere søkte om sju milliarder kroner i fri prosjektstøtte.

 

Selv om ønsket var langt fra resultatet, har tildelingsgraden til Forskningsrådets Fri prosjektstøtte-program (Fripro) økt fra tidligere år. Årets innvilgningsprosent er på rekordhøye 15,5 prosent, melder Forskningsrådet.

Støtten fra Fripro går til forskningsprosjekter som ikke passer inn under de mer spesifikke programmene i Forskningsrådet. Fripro er en åpen konkurransearena som favner alle fag.

– Viktig virkemiddel

Totalt har Forskningsrådet i år mottatt 1052 søknader til Fripro-potten, med et samlet søknadsbeløp på 6,91 milliarder kroner. Av disse søknadene ble 159 innvilget, som utløser støtte på 1,07 milliarder kroner. Forskningsprosjektene som mottar støtte, får dette for tre til fire år

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen trekker frem Fripro som et sentralt virkemiddel for å få frem de virkelig gode forskningsmiljøene.

­– Fri prosjektstøtte er et av de viktigste virkemidlene våre for å oppnå større gjennomslag for norsk forskning i form av økt suksess i det europeiske forskningsrådet, flere siteringer i topptidsskrifter – eller flere Nobelpriser, sier Isaksen.

Yngre får mer

Årets tildeling har en særskilt satsning på unge forskertalenter. Innvilgelsesprosenten blant de yngre forskerne er på 20,6 prosent, som betyr at 45 yngre forskere får finansiering over Fripro i år.

Innenfor Fripro fordeles 163 millioner kroner til 41 prosjekter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap; 520 millioner kroner til 75 prosjekter innenfor medisin, helse og biologi, og 292 millioner kroner til 43 prosjekter innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Det er også tildelt 14 mobilitetsstipend som gir støtte til opphold i to år ved en utenlandsk forskningsinstitusjon, og det legges inn 54 millioner ekstra til IKT-prosjekter.